En ting de alle har til felles er at om de faktisk begynner å spille dette spillet så er de alle idioter. Ikke idioter fordi de spiller et Star Trek spill, eller er trekkies, for det finnes gode Star Trek spill, og alle Star Trek seriene og filmene er mer eller mindre mesterverk i seg selv, men de er idioter fordi de faktisk går hen sted og betaler gjerne 100 kr måneden for å spille et spill som de har betalt gjerne opp mot 500 kroner for i utgangspunktet.

Picard får høre at folk betaler 100 kr måneden for å spille Star Trek Online

 De nyttigste idiotene må være de som har betalt ekstra for å spille en beta-versjon (ikke ferdig versjon) for at spillets skapere skal kunne fikse feilene i spillet, om du har betalt for å spille en beta-versjon, er du enda dummere enn om du bare betaler for å få lov til å spille spillet ditt i utgangspunktet.

 Derfor er dette et dårlig spill, ikke fordi noe av spillet i seg selv er dårlig, men fordi at det faktisk vil koste like under 2000 kroner om du kjøper spillet i dag og spiller i et år fra 2.februar, ellers vil det ligge på rundt 1200 kroner i året.

En annen ting som gjør det dårlig er at det er et MMORPG. Ingen MMORPG er gode. De som spiller World of Warcraft tror det er bra, det er ikke det, og om du har spilt WoW i 4 år så har du antagelig kastet vekk fire år, og du har kastet vekk rundt en 6-7000 kroner i betaling pr måned for å spille et spill du alt har betalt for, og innkjøp av diverse tilleggspakker for å kunne henge med. Grunnen til at du har kastet vekk livet ditt er at MMORPG gir deg langdryge hjernedøde kjedelige oppdrag som består i å trykke på 1,2 eller 3 tasten ca 100 ganger for at du skal få lov til å få enda en digital dingseboms av en penisforlenger som ingen andre enn dine medidioter i spillet som har samme penisforlengeren ser noe som helst nytte eller glede i.

Siden spillet heller aldri tar slutt er det også elendig. Gode spill har en god historie, akkurat som en god film eller en god Star Trek episode. For at en skal ha et godt plot så må en nødvendigvis ha en begynnelse, en midtpunkt, et episk slag og en slutt. Et spill hvor du er en digital versjon av deg selv som går og gjør monotone arbeidsoppgaver og hvor du bare vandrer rundt som en del av et samfunn kan ikke ha en god underholdende historie utover det du vanligvis vil oppleve når du går på butikken, sitter på do elle kjører til jobb. Om drømmen med andre ord er å finne ut hvordan dassen på U.S.S Enterprise fungerer og betale 100 kroner måneden for å kunne tømme seg i den hver dag, så vil du antagelig finne et Star Trek MMORPG helt fantastisk.

Picard og Riker får høre at folk betaler ekstra for å betateste dassen deres.

 Om du derimot ønsker å spille et godt Star Trek spill med en god historie uten å bli avbrutt av at spillfiguren forsiden av deg plutselig begynner å komme med utbrudd som «LOL» eller prøver å sjekke opp det 13 år gammle medlemmet av mannskapet så kan du kanskje ta en titt på den gamle perlen Bridge Commander .

Er du en Star Trek fan, så spar heller pengene dine. Star Trek Online kommer til å bli en flopp, akkurat som alle andre MMORPG untatt WoW. Eneste grunnen til at WoW klarer å holde på sine millioner av spillere er fordi at disse spillerne er så ute av kontakt med virkeligheten at selv om Internett nesten flyter over av porno, så tilfredstiller de seg heller ved å se på dansende alver fra WoW i en grafikk som får det første Super Mario fra 80 tallet til å se ut som en grafisk perle.

Så selv om jeg ikke har brukt et sekund på å teste ut spillet så kan jeg allerede gi spillet karakteren det fortjener:

 

For Star Trek er ein sånn film. Ja, faktisk. Ein skulle kanskje ikkje tru det, men sant er det likevel. La oss først av alt ta for oss sjølve filmen. Det er ein fin dag i verdsrommet, då det plutselig, ut av ingenting, dukkar opp det grimmaste masseødleggelsesvåpenet av eit romskip ein har sett på eit kinolerret sia Darth Vader herja rundt med Deathstar for 30 år sia. Og trudde ein sjølve skipet var skummelt så er det ingenting i forhold til sjefen om bord, den særs arge kaptein Nero.

Det seier seg sjølv at George Kirk (for øvrig spela av sjølvaste Chris Hemsworth, som til dagleg er å sjå i Home & Away på TV2) ikkje har så mykje å stille opp mot dette. Men heldigvis klarer han å sende si fødande kone avgårde før alt  eksploderer, noko som er bra då det slett ikkje hadde vore ein positiv ting for filmen om hovudpersonen hadde mista livet allreie før vi hadde fått opening credits på skjermen.

Det heile starta altså med eit smell. Og sånn fortsetter det. Og det ser heilt fantastisk ut. Her har tydlegvis spesialeffektavdelinga fått frie tøyler. Men det er ikkje berre CGI og smell og bang, ein har faktisk med skodespelarar og. Og dei må vi skryte av, for all del. For dei er flinke. Kirk og Spock, hovudpersonane, fektefantomet Sulu, Chekov, med tidenes mest fantastiske overdrivne russiske aksent, den evige pessimisten Bones, Simon Pegg som ein (sjølvsagt) rasande festleg Scotty, og sjølvsagt kvinnealibiet Uhura, som er lang meir enn berre eit pretty face (og det ikkje berre i den forstand at alt ved ho er pretty).

Så både filmen og skodespelarane ser bra ut, men kva handlar det egentlig om? No skal vi jo ikkje referere handlinga her, det kan jo hende nokon som les dette får lyst til å gå på kino sjølv, men vi kan jo seie såpass som at det heile heng saman på ein overraskande god måte. Det kan jo godt være at folk som har det med å kle seg opp i Starfleetuniformer og snakkar flytande klingon vil reagere på enkelte ting, men desse folka kan berre ha det så godt. Dette er ikkje ein film laga berre for fansen, dette er ein film for alle oss som set pris på film som underholdning, vi som liker store ekspolsjonar, slemme skurkar, tøffe heltar og fiffe babes. Star Trek er ein slik film. Star Trek er som The Dark Knight med godt humør. Og ein ting er i alle fall sikkert, etter gode to timar saman med Kirk og Spock om bord på USS Enterprise så var det ein alvorleg nedtur å sette seg på bussen heimatt. I følgje internett så er ein allreie i gang med å planlegge ein oppfølgar. Klarer JJ Abrams & Co å holde same kvaliteten vidare er det all grunn til å håpe på at dette kan bli ein serie filmar som kan live long and prosper.

Men nok frå meg. La oss høyre kva andre folk som har vore på kino meiner:

Alexander: Så var den nyeste Star Trek filmen sett, og for en film! Heseblesende action fra begynnelse til slutt. Dette kan være filmen som vekker til livet Star Trek franchise i en ny og forbedret drakt. Filmen er mildt sagt underholdende, de nye skuespillerne gjør en overbevisende tolkning av de gamle karakterene og vekker dem til live i en ny og forbedret drakt.

De av oss som er vant til at alle avgjørelser blir debattert i møter opp og ned i mente slik som de ble i Star Trek tidligere, blir kanskje litt skuffet over at konferansene, og lange dialoger som skulle lede oss mot filosofiske og moralske sannheter er erstattet med handlingskraft og action.

Vi bør uansett ikke glemme at TOS var action, det var underholdning og det var Kirk som forførte damer og reddet dagen på egenhånd eller med litt hjelp. Star Trek er gått tilbake til røttene, og kanskje kan det fenge et nytt publikum også. Så kan en kanskje heller trekke inn de sokratiske dialogene engang senere, kanskje i en ny tv-serie.

Gamle fans kan glede seg over at nok engang har en forklart bort alt med nye tidslinjer og alternative virkeligheter, og nye fans som fant den gamle tidslinjen og virkeligheten kjedelig kan få slippe å besøke den. For Star Trek er tilbake, og det er faen meg så bra! Selv om du ikke skulle like Star Trek er det ingen grunn til å ikke se denne filmen, dette er en bra film uansett om du fan av Star Trek eller ikke. Sci-Fi og action på høyt nivå servert på et sølvfat!

Kristine: Som jente med relativt lite kjennskap til Star Trek (bortsett fra det jeg har klart å snappe opp fra Alexander), må jeg innrømme at jeg var noe skeptisk til denne filmen, men som den gode samboeren jeg er lot jeg meg bli med på kino. Hadde fått med meg at skuespillerene ikke var middelaldrende menn og derfor ikke så verst å se på, og det var jo noe. Men det skulle vise seg at jeg skulle ta feil, for filmen var veldig bra.

Selv som utenforstående var handlingen og plot’et veldig spennende, samtidig som det var nok av andre elementer på et mer følelsesmessig plan (Pappa Kirks død, Spocks mors død, kjærligheten mellom Spock og Uhura osv.). Den blir interessant selv for de som ikke har fulgt serien fordi den, ifølge Alexander, ikke helt ligner serien, men for meg som ikke er kjent med Star Trek fungerer det veldig godt. De som er fans vil ha glede av enkelte referanser til serien som dukker opp i løpet av filmen.

Selv om det er litt vanskelig å forstå alt som skjer til enhver tid, særlig med tanke på tid og sted, som jo forøvrig er noe spesielt i denne filmen, er karakterene gode og lette å like, det samme er måten de introduseres på. Særlig Spock (Zachary Quinto) må trekkes frem som en flott rolle, og James T. Kirk (Chris Pine) må jo være Star Treks svar på Marlon Brando (motorsykkelscenen er jo en åpenbar referanse, for ikke å snakke om kvinnebedårer-egenskapene).

Denne filmen kan helt klart anbefales selv for de som ikke er kjent med Star Trek fra før, selv om det kan være nyttig å kunne noe fakta, det gjør det lettere å forstå hva som er hva og hvem som er hvem, for å si det sånn. Det er en god actionfilm, men med flere sider, og den kan også helt fint sees av jenter; om ikke handlingen er noe kan man jo se på de pene menneskene og de flotte bildene.

Det var på tide med noe nytt, resultatet var det som kanskje kan sies å være tidenes beste og mest suksessrike spin-off. Star Trek: The Next Generation var akkurat det som navnet sier, det var snakk om den neste generasjonen med mennesker på oppdagelsesturer i rommet. Satt på U.S.S Enterprise D flere tiår etter Kirk & Co hadde lagt inn årene.

Introen til Star Trek The Next Generation:

Konseptet var fortsatt noe av det samme. En skulle boldly go where no one has gone before. Problemet var kanskje at mens i forgjengeren så var det mye å oppdage og universet var noe helt nytt, så var det i den neste versjonen allerede mye som var kjent. Det betydde derimot ikke at det ikke var noe igjen å oppdage eller oppleve ut i det store universet for det nye mannskapet, eller at det ikke var noen nye venner for dem å bli kjent med. Allerede første episode møter vi Q et nesten allmektig vesen, som senere også skal gå igjen i serien og også bringe inn hovedfienden i serien: The Borg, en blanding mellom biologisk og teknologisk mangfold som lever i et kollektiv og tenker kollektivt, en gjeng med kommunister i verdensrommet med andre ord.

We are the Borg. Lower your shields and surrender your ships. We will add your biological and technological distinctiveness to our own. Your culture will adapt to service us. Resistance is futile."

Fiender var noe som gjorde til at serien slet til å begynne med. Tanken var egentlig at ferengiene skulle være hovedskurkene i TNG serien, men de ble i stedet mer et komisk sidekick, selv om deres kultur og vesen skulle bli utforsket i mye større grad i serien som etterfulgte TNG, Deep Space 9. I stedet var det romulans som ble trukket frem som en slags hovedkonkurrent for mannskapet på Enterprise, og de gjorde comeback det med den geniale kommentaren: ”We are back”. Den tidligere store fienden, klingoene var nå blitt allierte, og nå var også en klingon, Worf, en del av mannskapet.

Det at en klingon var en del av mannskapet gjorde til at seeren fikk et større innsyn i klingonsk kultur og historie, og interne forhold i det klingonske imperiet fikk mye å si for hvor serien gikk, en klingonsk borgerkrig hvor romulans sto bak og trakk i trådene som vanlig var et av høydepunktene i serien.

Mannskapet på U.S.S Enterprise D

Mannskapet besto som tidligere av en hel rekke forskjellige karakterer, og ikke minst var de forskjellige fra det gamle mannskapet på flere måter. Kapteinen var ikke en galaktisk loverboy, men heller en utdannet og korrekt franskmann med britisk aksent, nemlig Jean-Luc Picard. Hans lederstil sto i stor kontrast til Kirk sin. Picard var en klassisk leder, mer distansert og respektert enn den mer impulsdrevene Kirk. Han hadde fortsatt rollen som mellommann slik som Kirk hadde, men hvor Kirk i hovedsak hadde kun McCoy og Spock og lytte til, så lyttet Picard til alle som var på kommandobroen, og sto ofte opp kun når han trengte det selv, og da gjerne som en kraftfull diplomat og kaptein.

Han kan til og med synge og danse:

Den logiske og intelligente tenkeren var representert igjennom Data, en androide som hadde rollen som operasjonsoffiser og tredjemann i rangstigen ombord. Som en kybernetisk livsform, en slags perfeksjon av en vulcan som Spock drevet kun av logikk skulle en tro at Data skulle bli den kalde logikkens stemme, men i stedet prøvde Data etter hvert som serien gikk fremover å heller utvikle seg mot det han så som et høyere eksistensplan. Data ønsket å bli mer som mennesker, ha følelser og leve et vanlig liv. Igjennom han fikk vi se mennesket fra utsiden på mange måter, og han brakte inn humor og kunnskap i sin søken.

Data og Riker i en dyp samtale:

Alle i mannskapet ble fulgt tettere i TNG enn de ble i TOS. En måte dette kom frem på var igjennom førsteoffiseren, kommandør Riker, som var en varm og omtenksom offiser, lojal mot både kapteinen og mot mannskapet han hadde ansvar for. Hans virke som ansvarlig for personalet og hans samtaler med besetningen som ikke Picard kunne ha på grunn av hans rolle som kaptein gjorde til at TNG fikk mer fokus på alle karakterene, i motsetning til trekløveret Spock, Kirk og McCoy i TOS.

Historiene i serien gikk gjerne over flere sesonger og en kom ofte tilbake til ting som hadde skjedd tidligere. At Q kastet Enterprise ut for å møte Borg kollektivet for å skremme dem fra å utforske universet kommer tilbake igjen ganske kraftig sesonger senere når de samme prøver å innvadere jorden. Selv om det var mange episoder som hang sammen og fortalte flere historier som ble stadig drevet forover, så var det fortsatt hovedsakelig episoder som sto ålene som var innholdet i TNG. Det var også i disse at en i stor grad tok opp tråden fra den gamle serien om å ta opp etiske, kulturelle, sosiale og politiske spørsmål av interesse. Spørsmålene som ble tatt opp var ofte farget av verdenssamfunnet slik det fremsto på slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90 tallet.

Picard snyter oss for en kampscene, nok engang.

Frihetskjempere, geriljakriger, etnisk rensning, ikke innblanding i lands egne anliggende, FNs rolle og mer var bare noe av det som til stadighet ble tema i enkeltepisoder. Noe som også gjorde til at Picard ble en kaptein som begrenset bruken av våpen, og alltid så til diplomati og forhandlinger som løsninger på konflikter.

Gene Roddenberry, skapern av Star Trek.

Tematikken som derimot gikk som en rød tråd igjennom serien var alltid at menneske kan bli bedre, og vi er på vei mot noe bedre om vi bare gjør de riktige valgene. En rød tråd som var helt i Roddenberrys ånd, noe som ikke var rart siden dette var den siste serien han fikk ta del i før han døde.

The Next Generation kan nok til dags dato sies å ha vært det mest suksessfulle konseptet av Star Trek seriene. Mens TOS var orginalen, så klarte spin-offen å ikke bare stå på egne ben, men også å skape en helt ny tidsepoke som skulle bli så populær at de to neste Star Trek seriene, Deep Space 9 og Voyager foregikk i samme tidsperiode og samtidig eller litt etter TNG. For ikke å nevne alle spillene og alt annet som baserte seg på akkurat denne tidsepoken. Og ikke minst var TNG den eneste Star Trek serien bortsett fra TOS som har blitt fulgt opp med stadige filmer, helt til den siste filmen Nemisis.

Er da Star Trek TNG noe som er like mye verdt å sjå i dag som den nye Star Trek filmen som er basert på den originale serien? Vårt ekspertutvalg gir deg dommen:

Alexander: Jeg må ærlig talt innrømme at Star Trek TNG det er Star Trek for meg. Jeg har vært innom alle Star Trek seriene, og ingen kan måle seg med The Next Generaton. Picard er helt klart den beste kapteinen av dem alle, en virkelig ledertype, og mannskapet er så godt sammensatt at en slik suksess skal godt gjøres å fås til igjen. Når det gjelder Sci-Fi er TNG i høysetet! Til tross for at ikke alle filmene fra TNG gjengen kunne måle seg med filmene fra Kirk & Co så er det fortsatt helt fantastisk, og serien er enda bedre!

Bjørnar: Star Trek TNG, ja. No snakke vi. For TNG var jo, i motsetnad til alle dei andre seriane (som eg knapt har sett og derfor ikkje burde uttale meg om) ein god serie. Den går jo framleis på norsk TV i dag, 15 år etter at siste episode gjekk på lufta, så noko må den jo ha for seg. Rett nok må det innrømmast at alle actionscenene ser ufrivillig komiske ut, og at dei fleste kostyma som er i bruk er direkte heslige (kven bestemte at alle aliens skulle sjå ut som om dei var med i Lordi?), men serien i seg sjølv er slett ikkje så gale. Gode skodespelarar, interessante karakterar (Q er jo berre KICK ASS!), og gode historier å fortelje har ein og.

Erlend: TNG er for meg blitt serien jeg måler alle andre ST-serier etter. Det er ikke dermed sagt at det er den jeg liker best, men det er heller ikke langt ifra. TNG har til tider litt samme lest som TOS – reise, krige, reise videre – men samtidig ligger det mye mer under, og tar opp mange spørsmål som den dag i dag er interessante.

Denne får fire pølser av meg, selv om det nok burde vært fire og en halvspist.

<< Star Trek TOS Star Trek: Deep Space 9 (kommer) >>

Du setter altså deg ned for å spille noe som du trodde at siden butikken tok full blodpris for det i det minste var noe annet enn bare søppel, men nei, det du fikk var selvfølgelig noe så grusomt at du heller kunne sittet og sett på en eldre skallet mann slikke sol i på Risa i flere timer og faktisk fått mer ut av det.

Stirr heller på dette i noen timer

Vel grafikken er elendig. Det er snakk om noen tegninger som barnehagebarn kunne stått bak, men da tenker du, hva med valgmulighetene? Det er jo et strategispill så her er det sikkert masse små tekniske ting som en kan fordype seg i og bruke timer, om ikke dager på å finne ut av. Ja, for det må være der de har lagt tyngden når de har valgt å nedprioritere alt annet? Vel tro om igjen. Innen det har gått fem minutter har du funnet ut alt som er verdt å finne ut, det er faktisk ikke noe mer å finne ut etter fem minutter uansett hvor mye du leter. Så den som hadde trodd de skulle finne detaljrikdom og dybde står skuffet tilbake.

Her kan du selv se hvor dårlig spillet er:

Click here to view the embedded video.

Etter fem minutter er det også sannsynlig at du har kommet igjennom spillet. Spillet har egentlig ikke så mye du kan gjøre, og du trenger ikke akkurat å være geni for å klare å flytte dine skip til et annet sted for å så knuse eller bli knust i en elendig tillaget kamp. Etter dette er overstått, bygger du en base og flytter deg videre, dette gjør du til du har vunnet. Ikke akkurat noe en trenger nobelpris for å få til.

Hadde spillet blitt laget for 10 år siden, eller kanskje til og med for Nintendo DS så kunne mye vært unnskyldt. Men selv Nintendo DS har bedre Star Trek spill enn dette, og til en langt rimeligere penge også.

Det er nok sannsynlig at det ville vært mer underholdende å pådra seg svineinfluensa enn å spille igjennom dette spillet. Om du nå skulle tenke at: ”nei nå overdriver han” så er det bare til å teste spillet selv, du kan finne min kopi til salgs i brukthylla på Gamestop på Byporten nesten et år etter jeg leverte det inn og fikk meg i stedet en ny gitar og Guitar Hero World Tour som virkelig var verdt innbytte og mellomlegget.

Introen til den første av Star Trek seriene.

Gene Roddenberry hadde en visjon og fra hans visjon ble tv-serien Star Trek til. I Roddenberry sin visjon var det ikke rasisme eller noe skille mellom menn og kvinner. Dette kom til uttrykk i den første seriens mannskap hvor en asiat(Sulu) og en russer (Chekov) var en viktig del av operasjonene på kommandobroen i en tid sårene etter 2.verdenskrig fortsatt var tilstede i samfunnets kollektive hukommelse og også i en tid hvor den kalde krigen mot Sovjetunionen var i full gang.

Enda mer revolusjonerende var det selvfølgelig at det også var en kvinne på broen, og ikke bare var hun kvinne, men hun var også afroamerikaner i en tid hvor raseopptøyer og motsetninger ikke var noe som bare hadde skjedd, men også noe som foregikk. Uhura og Kirk sto også for tidenes første kyss mellom en svart kvinne og en hvit mann på TV:

Star Trek skapte historie med dette kysset.

Den første av Star Trek seriene er kanskje den mest kjente også. Kaptein Kirk, McCoy og Spock var trekløveret som dro oss igjennom handlingen. McCoy var den følsomme som alltid var drevet at sterke følelser og handlet i affekt, hans motstykke var Spock, fra Vulcan som var del av en rase som satt logikk som det høyeste av alle idealer og som hadde lært seg å undertykke sitt eget følelsesliv. Mellom de to var det Kirk som var mellommann og megler. Som kaptein handlet han på bakgrunn av rådene fra de to, og fra de andre i mannskapet, noe som også skulle gå igjen i franchiset.

Vår mann McCoy: I’m a doctor not an escalator

En ting som ikke gikk videre i franchiset var noe som de fleste også forbinner med Star Trek og kaptein Kirk, nemlig det at det å ”boldly go where no man has gone before” ofte betydde at Kirk brukte sjarmen sin til å… vel , bilder sier mer enn ord:

Kaptein Kirk hadde en nærmest dyrisk tiltrekningskraft!

At dette ikke ble videreført i senere serier kan ha noe med at den neste kapteinen var en eldre britisk herremann som ikke hadde så mye hår på hodet. Serien gikk altså i stor grad ut på nettopp det som det forrige klippet viste, romskipet drar rundt og møter nye sivilisasjoner og livsformer og Kirk blir personlig med dem. Men det var ikke bare Kirk sin dyriske tiltrekningskraft serien handlet om.

Serien gav også et speilbilde av samfunnet som var på den tiden og mange politiske, etiske og sosiale problemer ble møtt i serien, og kanskje enda mer i filmene som kom etter serien var over. Den kalde krigen ble speilet i en kald krig i verdensrommet mellom føderasjonen og The Klingon Empire, i den siste av filmene med mannskapet fra den orginale serien ble den kalde krigen avsluttet etter at en katastrofe ikke helt ulik Tsjernobyl skjedde på en planet i det Imperiet, filmen kom ut i 1991 etter at muren hadde falt og Sovjetunionen var på vei til å oppløses.

Trailer til den siste av filmene med den den originale besetningen.

Et annet problem som ble møtt i filmene var hva som skjer etter at vi har utryddet en dyreart? Når det viser seg at hvalene var faktisk ganske smarte og at jorden kommer under angrep fra deres venner ute i universet som leter etter dem har ikke våre helter mye annet valg enn å reise tilbake i tiden og prøve å rede hvalene fra onde hvalfangere som i alle fall banner på norsk:

Kirk & Co stopper noe som kanskje er noske hvalfangere, legg merke til “fytti helvete” 45/46 sekunder inn i klippet.

Men var nå dette god underholdning, og er dette fortsatt god tv for mennesker i dag? At en har valgt å legge inn nye spesialeffekter i serien og gi ut serien på nytt kan tyde på det. Noe som også kan tyde på det er at en faktisk har valgt å basere den neste Star Trek filmen på nettopp denne serien, denne gang uten feite skotter med bart og gråhårede skuespillere som fortsetter langt etter at pensjonsalder er oppnådd (om du ikke regner med Spock som skal være med), men med unge hote skuespillere.

Trailer for den nye Star Trek filmen. Den Ukentlige vil selvfølgelig komme med en fyldig anmeldelse av denne så snart den går på kino.

Men det var da den gamle serien vi skulle ta for oss her og et lite knippe av ekspertkommentatorer vil gi TOS sin dom om dette er noe som er verdt å sjå for den kvalitetsbevisste tv-seer i dag:

Alexander: Serien i seg selv er rett og slett et kulturelt fenomen og bør på bakgrunn av dette sees av alle som er opptatt av god tv. Det er ikke tvil om at serien kan være noe ensformig, men til tross for dårlige spesialeffekter så er mange sosiale, etiske og politiske kommentarer i serien gode den dag i dag. Filmene derimot er helt geniale, og er fortsatt geniale den dag i dag og er et must for alle Star Trek fans og trekker helhetskarakteren kraftig opp.

Bjørnar: Eg har berre sett ein episode av denne serien, den handla om underjordiske damer som stjal hjernene til folk. Det var snåle greier. Ja, og så har vi den filmen då Spock drep Gud. Snålt det og.

Erlend: Det må innrømmes at jeg ikke har hatt anledning til å se så mange episoder av TOS enda, men det vil nok komme senere. Til tross for meget stilfulle drakter, fantastisk morsomme tekniske detaljer (for oss i dag) sitter jeg alltid igjen med en følelse av at episodene er over samme lest; “komme til en ny plass, skyte, ødelegge fienden og dra videre”. Til tross for lesten er serien verdt å få med seg, noe som absolutt trekker opp. Det blir 4 pølser fra meg.

Star Trek The Next Generation >>

Spillet baserer seg på The Next Generation (TNG) serien, den beste av Star Trek seriene i mine øyner. Spillet følger en historie som ser ut til å være både inspirert av TNG sin fortellerform og ikke minst Deep Space 9 (DS9) sin store konflikt som går over flere sesonger og som er selve hovedpunktet i denne serien.

Følelsen av å ta del i flere episoder blir også forsterket av at med jevne mellomrom høres de så velkjente loggene til både kaptein og mannskap i mellom de forskjellige oppdragene, eller episodene om du vil. I første oppdrag får du med deg en medhjelper på turen, vår alles favorittkaptein, Jean Luc Picard. Han skal sitte på med deg på veien til et symposium, og som den frekke fanten som han er har ikke noe imot å fortelle det hva du skal gjøre med ditt skip og mannskap når han er om bord. Picard er ikke den eneste kjendisen som møter opp, men også kommandør Data blir med på turen for å hjelpe etter hvert som historien går videre.

Introen til historien i spillet.

Spillet styres med musen, eller med tastaturet om du ønsker å være fancy på det og bruke slike hurtigtaster. Utsikten er fra kapteinstolen hvor du har en 360 graders utsikt til broen. Her kan du trykke på ditt mannskap og velge om du vil høre forslag fra dem, eller om du vil gi dem en av mange forskjellige ordrer som du har muligheten til å dele ut. Mannskapet ditt bemanner forskjellige stasjoner akkurat som i serien, det er helm, science, tactical, engineering også selvfølgelig din egen number one. Alle har selvfølgelig en rolle å spille i historien, og også i flerspiller- og enkeltspillerkamper hvor en selv kan legge inn fiendeskip og allierte og prøve seg.

Quickbattle: Sett innenfra hvor AI sloss etter dine ordrer. Du kan gi flere orderer enn denne karen gir selv om du ikke velger å ta kontroll selv.

Alt er lagt opp til å gi deg følelsen av å faktisk være kapteinen på skuta, en følelse som spillet klarer å få til på en veldig god måte. Med en stor nok skjerm vil nok de fleste trekkies måtte holde seg fra å ikke si ordrene i stedet for å dele dem ut igjennom museklikk og tastaturet.

Det at du deler ut ordrene gir deg også et valg når det kommer til navigasjonen av fartøyet ditt og kamp mot andre fartøyer. Du kan velge mellom å se skipet ditt på utsiden, styre det selv og fyre av våpensystemene selv, eller du kan bare gi ordrene om hva du ønsker gjort, så gjør mannskapet dette for deg samtidig som du kan konsentrere seg om viktigere ting som å lage varm Earl Grey te på readyroomet ditt.

Click here to view the embedded video.

Også et slag sett utenfra, men et kortere klipp.

Siden spillet er så gammelt og grafikken ikke nødvendigvis er noe grafikkintresserte roper hurra for den dag i dag kan det være lurt å laste ned en mod til spillet. Spillet kommer med opprinnelig kun to kommandobroer som en kan sitte på, den verdenskjente TNG broen og broen til sovereign klassen som brukes i alle TNG filmene bortsett fra den første. Den kommer også med relativt få skip, og ikke alle skipene har spillselskapet gjort seg like mye flid med så med en mod kan du ikke bare få nye kommandobroer, men også mange flere valgmuligheter til å gi mer detaljerte ordrer samt nye skip som er så forseggjort at det er nært den kvaliteten en så på spesialeffektene i TNG serien selv.

En oversikt over de forskjellige kommandobroene som er med i Kobasyashi Maru moden.

Jeg anbefaler Kobayashi Maru (poeng til den som finner ut hvor navnet kommer fra) moden som jeg selv bruker, og som er bakgrunnen for de fleste filmene som er i denne anmeldelsen.

Siden den nye Star Trek filmen er like om hjørnet så kan dette spillet være en flott oppvarming frem mot filmen for de som ønsker å leve livet som en kaptein på føderasjonens stjerneskip.

En annen oppvarming for deg som ikke liker å spille frem mot filmen kan være å lære deg klingon.

Pølsekast for spillet med mod om du er Star Trek fan:

Det er nettopp slike ting som at det finnes et eget språk som er konstruert for serien som gjør Star Trek til noe helt spesielt. Det er fult mulig å lære seg dette språket, og det skal være etterspørsel etter oversettere til enkelte institusjoner hvor det finnes pasienter som nekter å snakke noe annet enn klingon. Om du skulle være interessert i å kommunisere med disse pasientene kan du ta kontakt med Det Klingonske Språkinstitutt. Men noe kan du få lære med engang og det er et uttrykk som vi alle trenger når vi møter nye kulturer, nemlig: ”Hvor er toalettet?” nuqDaq ‘oH puchpa”e’ , trykk på uttrykket for å høre hvordan du uttaler det og sett i gang og tren.

I den orginale Star Trek serien (TOS) var det klingonene som tok på seg rollen som Sovjet, mens Den forente føderasjon av planeter som vår store helt Kaptein Kirk tok på seg rollen som vesten. Denne formen med kommentar av aktuelle politiske problemstillinger satt i fremtiden fortsatte i de andre seriene, og i dag hadde nok både narkotikabruk, røverstater og pirater blitt tatt opp. For øvrig var den siste av Star Trek seriene, Enterprise, forut for sin tid, siden de tok opp piratproblematikken lenge før Somalia ble kjent for sine piratangrep, og også problematikken med masseødeleggelsesvåpen i hendene på feil personer i tiden rundt Irak krigen. Også sosiale og etiske problemstillinger ble tatt opp og homofili, likestilling og maktforhold hadde stått høyt på dagsorden i en Star Trek serie i dag, akkurat som det  også gjorde tidligere.

Men til å begynne med var det altså klingonene som var hovedfienden, og siden de tok så stor plass i Star Trek seriene fikk de etter hvert også et eget språk. Det var lingvisten Marc Okrand som sto bak språket og siden han begynte med å lage språket har språket tatt på seg et eget liv blant fans av serien. Fortsatt er hans Klingon Dictionary et standardverk for de som ønsker å lære mer om språket og kanskje en dag håper å mestre det like godt som Worf. En god start kan være å lære seg de dagligdagse klingonske uttrykkene som du finner her og grunnleggende vokabular her.

Så mens nerder i dag samles på The Gathering og snakker over tastaturet med sitt eget språk som ”pwnd” og ”lolz” når de jakter på sin tusende blå blomst i WoW for å få råd til den siste magiske skolissen, så samlet de klassiske og ekte nerdene seg på Star Trek conventions og snakket blant annet klingon med hverandre, og om ingen har prøvd å stoppe dem så bor de i kjelleren til sine foreldre den dag i dag og kommer ut av og til for å samles på conventions. Desverre er intressen for Star Trek dalende, og etter kanselleringen av Enterpise har vi  som elsker Star Trek serien vært nødt å nøye oss med repriser av tidligere serier. Heldigvis kan alt dette endre seg med den nye filmen, og både språket klingon og Star Trek kommer forhåpentligvis til å reise seg igjen!

Vi får bare håpe at vi i fremtiden blir skånet for æreløse underskriftskampanjer av denne sorten:

Og at den nye Star Trek filmen får økt interessen rundt det klingonske språket slik at vi også i fremtiden kan fylle våre mentalsykehus med mennesker som nekter å snakke noe annet enn klingon!

Vi er klingon! (trykk for å lytte og øve)

Qapla’

Les også: Star Trek Bridge Commander – Lev drømmen.

Terminator Salvation

Terrminator utan Arnold virker litt kjedelig. Riktignok har dei hyra inn muskelberget Roland Kickinger, kjent som Chip Rommel frå fantastiske Son of the Beach, men det blir nok ikkje det same. Kræsj og bang og robotar og greier er jo greit det, men utan Arnold virkar det rett og slett feil å lage ein Terminator-film.

Forventningspølser for Terminator Salvation:

Star Trek

No skal vi ut i verdensrommet. For i år skal faktisk the Federation Starship Enterprise endeleg få luft under vingene att. Eller, luft er kanskje feil, sia det stort sett flyr der ute i space der det ikkje er så mykje luft å snakke om. Skipet har strengt talt ikkje vinger heller. Men anyhows, dette trur eg kan bli bra. Traileren lover kræsj og bang, stor eksplosjonar, tøffe heltar, fiffe babes og slemme aliens. Det er ei oppskrift på bra film.

Forventningspølser for Star Trek:

Menn Som Hater Kvinner

Så skal vi til Sverige. Boksuksessen Menn Som Hater Kvinner har blitt til film, og svenskane har slått på stortromma og lover gull og grønne skoger. For det er jo virkelig ei spennande historie ein har med å gjere her, trass i navnet. Spørsmålet er om det blir ein god film. Sjølv tviler eg litt på om filmformatet er det beste mediet å formidle denne historia på, men det går sikkert ann, filmen skal jo visstnok være to og ein halv time lang.

Forventningspølser for Menn Som Hater Kvinner:

Monsters Vs. Aliens

OK, no må vi nevne ein animasjonsfilm. DreamWorks diskar nemleg opp med Monsters Vs. Aliens. Her følger vi ei gruppe monster, skjult av amerikanske myndigheter, som blir kalla inn til tjeneste når slemme romvesen kjem til jorda og byrjar å lage trøbbel. Som vanleg har ein klart å skaffe eit kobbel av stjerner til å gje stemmer til desse filmane, og her finn vi mellom anna Jack Bauer, Dr. House og Stephen Colbert i rollene.

Forventningspølser for Monsters Vs. Aliens:

Engler og Demoner

Dan Brown, det er gutten sin det. Her snakker vi konspirasjonsteoretiker på høgt nivå. Han blei verdensberømt og steinrik med Da Vinci-Koden, som det blei laga film av. No er det laga film av forløparen til Da Vinci-koden og, nemleg Engler og Demoner. Dette er i grunn akkurat same historia som i Da Vinci-koden, den berre foregår i Roma i staden for Paris. Men det kan då likevel bli ein god film av det. Eller ein grei film, iallefall.

Forventningspølser for Engler og Demoner:

Harry Potter og Halvbrodsprinsen

Så skal vi ut å fly på sopelime, for no er det tid for Harry Potter-hysteri igjen. Filmen blei utsatt eit halvt år for at den skulle spele inn meir pengar i sommarsesongen, men så kom finanskrisa og ødela heile reknestykket for grådigpeisane i Warner. Nåvel, bak den tåpelige tittelen skjuler det seg ei histore om snåle bøker og kjipe utflukter til sjøen. Dessutan blir det jo faktisk nesten litt rumpeldunk for vår venn Harry. Blir sikkert ein grei film av det og.

Forventningspølser for Harry Potter og Halvblodsprinsen:

Istid 3

Jajamennsann, no er det Dawn of the Dinosaurs som gjeld. Men eg klarer ikkje riste av meg følelsen av at dette kjem til å bli ein film laga meir for å tjene penger på eit populært konsept enn at dei faktisk har ein god film på lager. Men om dei får Dagfinn Lyngbø til å gje norsk stemme til dette dovendyret denne gangen og, så blir det sikkert verdt ein tur på kino.

Forventningspølser for Istid 3:

No skal eg ikkje skryte på meg masse kunskap om dette emnet, om det då er mykje å skryte av i det heile. Det finst jo folk som går heilt opp i dette. Trekkies. Det er då fint å ha ein hobby. Til og med blitt laga film om dei.

Anyways, Star Trek starta på sekstiatalet, medan the Space Race mellom USA og Sovjet var på det mest intense. Leia av den fryktlause Captain Kirk reiste mannskapet på USS Enterprise rundt i rommet, bekjempa fiendar og hadde seg med det som var av spacebabes der ute. Serien var banbrytande i egenskap å ha det første kysset mellom ein kvit og svart karrakter i ein TV-serie, og hadde dessutan ein russer ombord, midt under den kalde krigen, og ein japanar, berre 20 år etter andre verdskrig. Peace & love, Baby, det var jo trass alt sekstitalet. Eg har aldri sett noko av denne serien, så eg kan ikkje uttale meg om det er bra eller dårlig.

Men det vare berre i tre år, i 1969 var det slutt. Men ikkje heilt slutt. På syttitalet var verdsrommet populært igjen, då Star Wars gjekk sin sigersgong på kino. Så då var det berre å børste støvet av Enterprise gog sende Kirk og gjengen ut i space att. Heile ti filmar skulle det komme, der det originale manskapet medverka i seks av dei. Når Kirk, Bones, Scotty og gjengen blei for gamle og feite for rollene held ein berre fram filmrekka med mannskapet frå The Next Generation. Den siste filmen kom i 2002.

TNG, ja. Det er vel dette dei fleste forbinder med Star Trek. Captain Jean Luc Picard of the Federation Starship Entreprise, som sveva rundt på TV-skjermane frå 1987 til 1994, og som framleis er å sjå på TV her til lands i desse dagar. TNG ga oss eit blikk av ei framtid der motebiletet var prega av usexy (iallefall for dei mannlege medlemmane av besteninga) jumpsuits, aliens som stort sett alle såg ut som heavy metal-rockarar frå det seine åttital, og om ein var svolten, så var det berre å snakke til veggen, så dukke det ein ville ha opp frå lause lufta. Det er jo heva over ein kvar tvil at dette er strålande TV.

Etter at The Next Generation gjekk av skjermen har det blitt laga ytterlegare tre nye seriar, men ingen av desse blei like store suksessar som TNG. Etter at den siste serien, Enterprise, blei tatt av skjermen i 2005, har det vore stille frå Star Trek-leiren. Heilt til no. For no er det ny film på gang.

JJ Abrams, mannen bak TV-serien Lost står bak filmen. Rollelista består kanskje ikkje av dei største navna, men ein kan då trekke fram Simon Pegg, kjend frå fantastiske Hot Fuzz, og Karl Urban, som spela den skjeggete barskingen Eomer i Ringenes Herre-filmane. Dessutan gjentar gode gamle Leonrad Nimoy si rolle som Spock.

Skal ein dømme utifrå traileren, så viker dette vilt fifft.

Serien tar mye utgangspunkt i klassisk og gresk styresett og mytologi. Det hele bygges på at dette er våre slektninger og at vi på jorden har slektninger ute i det store universet.

Åpningslinjen til serien går også som følger: There are those who believe that life here began out there, far across the universe, with tribes of humans who may have been the forefathers of the Egyptians, or the Toltecs, or the Mayans. That they may have been the architects of the great pyramids, or the lost civilizations of Lemuria or Atlantis. Some believe that there may yet be brothers of man who even now fight to survive somewhere beyond the heavens…

Dette høres kanskje stort og flott ut, men i selve serien så blir dette bare feid bort for mye hjernedød action. Der den nye BSG serien går inn i en dyp religiøs og mytologisk side, velger serien fra 1978 i stedet for å gå inn i en nærmest parodisk og latterlig fortelling som så vidt henger sammen om en skrur av hjernen fullstendig. Alle er helter, ingen har svakheter, bortsett fra denne ene mannen Baltar og cylonsene selvfølgelig. Det eneste vi egentlig ser igjen av dette grandiose som blir sagt i begynnelsen er i klesstil og i enkelte emblemer i serien, dessverre.

Hele seriene er i utgangspunkt bygget opp rundt Kommandør Adama (Loren Green, også kjent fra Bonanza) hans barn og deres venner og familie. At et slagskip er bygget opp som en slags familiebedrift gir også serien mulighet til å utforske problemstillinger som ekteskap, savnede familiemedlemmer i kamp og så mye mer. Dessverre gjør ikke familiebedrift krigsskip aspektet til noe mer enn at usannsynlige ting som tiåringer leker gjemsel og blir med på hemmelige oppdrag og at familie fokuset er så stort at så å si alle som ikke er innenfor den nærmeste krets blir tilsidesatt fullstendig. Der den nye serien har et mye større spekter med politikk og intriger, tvilsomme folk og spioner, har den gamle serien familiemiddag med Kommandøren, og en venter nesten bare på at Hoss, Adam og Litle Joe skal komme og sette seg ned ved bordet mens Hop Sing serverer. Det ser faktisk ut som at Bonanza har hatt en stor del å si om denne familiebedriftsmodellen, problemet er bare det at der Bonanza fungerer så utrolig bra, så gjør BSG det hele tragisk. I den nye BSG har de tydligvis også forstått dette siden der er det kun Adama og sønnen igjen, mens søsteren og ektefeller er blitt erstattet med en utvidet familie, nemmelig hele besetningen på Battlestar Galactica.

Stjålen identitet

Det er ikke bare Bonanza som serien stjeler frekt fra. BSG kastet seg også på Star Wars og Star Trek sin popularitetsbølge. Det er mange likheter mellom BSG og de to. I handlingen er det kanskje Star Trek den ligger nærmest. Star Trek gikk ut på oppdagelser av nye planter og folkeslag. Dette skjer det også mye av i den gamle utgaven av BSG.

Her får vi i motsetning til den nye BSG møte mange mennesker som har bosatt seg rundt om kring i universet. I god Star Trek ånd så er det også ofte slik at de planetene som en besøker har gjerne et hint av menneskenes historiske utvikling på seg. En planet har et western preg en annen ligner på planeten de søker etter; vår planet jorden. Oppdagelse blir det selvfølgelig mye av når en roter rundt i verdensrommet for å prøve å finne jorden. Mye hjelp blir også gitt til disse menneskene, akkurat som i Star Trek.

Darth Vader vår alle sin favorittskurk ble blandet med stormtrooperene for å lage Cylonene

På kostyme og modell fronten er det derimot mye som minner om Star Wars. Cylonene sin hovedsoldat, roboter, ser ut som en blanding av Darth Vader og en stormtrooper. Jagerflyet som våre helter bruker er mye lik det flyet, en X-Wing, som Luke Skywalker bruker til å sprenge dødsstjenen i den første Star Wars filmen. Star Wars senere gitt tileggsnavnet: Episode IV: A New Hope fra 1977 ser ut til å være på mange måter en stor inspirator til seriens identitet. Ikke bare er flyene og fiendene like, men warriors, eller krigerne går alle kledd i uniformer som er mildt sagt like det Han Solo går i.

Hvorfor se Battlestar Galactica fra 1978?

Etter at nye BSG ble mer og mer populært så bestemte visst i følge uttalelser fra enkelte skuespillere i serien Sci-fi channel å tyne mest mulig ut av serien. En tok lengre pauser for å strekke serien ut siden den skulle slutte i sesong fire. Det var da jeg tenkte at den gamle serien måtte jo være bra også siden den nye var det, og da kunne jeg jo bare se den når jeg ventet.

Så feil jeg tok. Skuffelsen var enorm for å si det mildt. Den gamle serien viste seg raskt å være en rip-off av mange andre serier. Handlingen var syltynn, selv om det var en rød tråd som gikk igjennom alle episodene. Serien handlet om det samme som den nye så jeg tenkte jeg skulle lære noe nytt, men neida. Her skjedde ting raskt. Det som ble strukket ut over lengre tid i den nye serien ble i den gamle unnagjort på en episode. Når Battlestar Pegasus dukker opp med Lloyd Bridges, som Kaptein ble det hele litt interessant. Dessverre tok det ikke lang tid før han møtte en heroisk død så familiedramaet kunne fortsette.

Om du er en knallhard BSG fan så kan du kanskje klare å se igjennom denne serien. Om du ikke er det, bare glem det. Det er en grunn til at serien slutter med at ingenting spesielt har skjedd. Den ble kansellert, noe som ikke slår meg som rart.