T.G.I. Fridays, på folkemunne kjent som McDonalds i fåreklær, er for mange fastfoodens Tempation Island i Bergen sentrum. Her kan man få burgere, kyllingburgere og andre burgere igjen for en relativt rimelig penge. Men overlever plassen besøket fra våre gastronomer? Bernt, Oskar og Erling tar med seg Alfa for å teste ut om Fridays er verdt cash fra din rumpetaske.

Fire svulstige lodotter løper gatelangs, flyter på vannpytter og danser på kummelokk. Det er dagen de alle har ventet på. Det er kanskje bare tirsdag, men det føles som fredag. Vel inne fra kulden, venter vi tålmodige på bordplasseringene. Den overhyggelige gledespiken finner en liten avkrok, borte fra alle alenemødrene og billetkontrollørene. Åstedet er Fridays og forventningene er store.

Meny:
Bernt valgte Jack Daniels Burger 165 kr
Oskar valgte Fridays Chicken 152 kr
Erling valgte Jack Daniels Burger 165 kr
Alfa valgte Chips With Salsa And Guacamole 64 kr

Oskar: Endelig Fridays. Eg har lengta etter amerikansk kvantitet i heile år. Endelig skal eg få litt igjen for mitt stramme søppelbudsjettt. Menyen e særdeles fiff. Bildene, som jo skal fungere som et slags hint på ka vi har i vente, er nærmast matporno.
Bernt: Akk, Amerika, dette frimodige og nøytrale landet med alle dei hyggelege fredselskerane! Fridays er Amerika på boks, hermetisert mais i lake eller gamle pærer i Tupperware™-bokser. Innredninga ser derimot ut til å ha tatt ein meir Guantanamo bay-aktig retning. Her er det like elegant som toalettet på Fotballpuben, som Oskars lille bæsjespann. Om møbler kan vere klisjeer, så definera eg herved Fridays som ein skikkelig Sunset Beach-episode – nemlig klisjeen over alle klisjeer.
Alfa: Kniiiiis, er dere alltid så slemme? Hun var da hyggelig!
Erling: Hvorfor er ingen jenter hyggelige med meg? Jeg gir jo dem masse oppmerksomhet, stirrer på dem, stryker dem og spør om navnet deres etterpå.
Bernt: Det burde si seg sjøl, ditt mislykka geneksperiment.
Alfa: Tjihi!

Den falske servetrisen med de uekte øyevippene kommer med menyene. Utvalget er like rikt som antall typer uønsket plankton i verdens reineste akvarium. Godklumpene tråler igjennom rettene.

Erling: Jeg snuser litt på pasta med laks. Viktig å opptre sofistikert på penere utesteder. Burger holder jeg meg rett og slett for god til.
Bernt: Eg må innrømme at eg er litt usikker. Tror liksom ikkje desse klovnane er i stand til å produsere noko meir avansert enn ein burger uten å “føkke” det opp skikkeleg. Derfor blir det ein burger på meg, nærare bestemt den “legendariske” Jack Daniels-burgeren. Kva freistar deg kvinnelege alibi?
Erling: Jeg har jo allerede sagt hva jeg har lyst på!
Bernt (mumler tyrkiske banneord)
Alfa: Knis, som det naive banangule anoreksivraket jeg er tror jeg bare jeg tar en skål nachos med sorterte dips. Viktig å passe vekten vet du!
Oskar: Bildemessig frista det aller meste, men alt virka å være marinert i Jack Daniel’s glaze. Då eg nødig vil slurpe i meg andre menns famøse søtkrydra safter ser eg mitt snitt til å bestille en Friday’s Chicken, uten glaze. I tillegg vil eg, som alkoholeksperten, prøve meg på et knippe av dei mest homofile drinkane som er å oppdrive her på Friday’s. Til maten vil eg dermed ha Purple Hooter Shooter, Hawaiian Volcano, Bahama Mama og Chocolate Monkey, 1 av kver.
Erling: Jeg gjør som min kjære venn Bernt og river i en “Jack Daniels” burger med ekstra glaze. Og et glass brus for å fukte strupen!
Bernt: Din veike beinmargslause faen.
Oskar: Kor blei det av den sofistikerte laksepastaen du snakka så varmt om? Hykleriet ditt er nesten større enn hjerneskaden din.
Alfa: Tjihi, la oss alle være venner da!
Erling: Støtten din varmer meg om hjertet Alfa, disse bavianene vet ikke hva de prater om!
Alfa: Helt i orden Erling, kniiis.
Erling: Fabelaktig. Onke på herretoalettet?
Bernt: Gratulerer, du er offisielt hjernedaud.

Maten kommer, omsider, og denne gangen er det en liksomhyggelig fjortis som er vår servant. Det viser seg fort at de to burgerne ikke er de vi har bestilt, men to eggeglass med glaze seinere er våre venner i gang med måltidet.

Bernt: Det er sikkert ein stressande tilværelse å vere servitør. Eg meina, du må bære og smile samtidig, noko som dei tydeligvis har vanskeleg for her.
Erling: Å få feil mat er sooo 1998!
Bernt: Har eit forslag til deg Erling. Eg kutter av meg begge armane mine med ein tollekniv om du tar selvmord. No.
Erling: Din tullebukk!
Oskar: Eg må si eg er imponert over det estetiske over mine 4 ultraskeive cocktails. Mindre imponert er eg derimot over den svartsvidde kyllinglefsa eg har fått mellom burgerbrødene. Modne pickles og kald tomat gjør seg egentlig ikkje som “salat” og osten er omtrent like saftig som Jerry Seinfeld sine standup-rutiner.
Alfa: Tjihi, kjempegode nachos. Guacamolen er ikke den beste jeg har smakt, men så jobber heller ikke Leonora Dorotea Dal på Friday’s, så da blir det gjerne vaskelig å få den superdupergod. Min medbrakte Sesamtoddy var derimot helt fortryllende. Ihihi.
Bernt: Burde nok hatt med meg noko medbrakt eg også, gjerne litt moonshine sånn at dette måltidet kunne ha holdt ein akseptabel standard. Burgeren var mildt sagt smakløs og salaten var tørr. Pommes frittesen var faktisk ganske god, men det hjelper fint når ein får ca. 10 stk per porsjon. Kva syns du, din ostepopgnom?
Erling: Nå skulle jeg ønske jeg hadde ryggrad og bestilte fiskepasta. Denne burgeren var temmelig trist og gratis bruspåfyll kan rett og slett ikke redde dette fra et havreholocaust uten sidestykke. Amerikansk kvantitet finnes der ikke spor av i spissmusporsjonene med pommes-frites og burgeren var ørkentørr, selv med Jack Daniel’s glaze og uendelige mengder soda.

Dommens time er kommet. Lokalet blir med et stille i gudsfrykt. Fridays skjebne skal bestemmes, av 4 dukker uten skjelettstruktur.

Erling: Jeg syns i grunn dette var et ganske middelmådig måltid. Så ikke noe til servetrisen da jeg gikk på do heller, og det må trekke litt ned. Samtidig må Fridays få pluss for gode bruspriser, her kostet bare PlastikkCola© 39 kr for 0,6 liter, og det med gratis påfyll! Tror dermed jeg ender på 3 badeender. Ja, jeg sa badeender, de er min nye fetisj!
Bernt: Dette er ein real avføringsbule. Fridays er verken billig eller smakfullt, det einaste som redder kvelden er litt søt saus og billig brus til å drukne sorgane i. 2 monokla fra meg!
Oskar: Ka maten angår må eg si meg mindre fornøyd. Ihjelsvidd fjørfe smelta ikkje akkurat på tunga, men blei overkommelig når man skylte ned med skeive fruktcocktails som i tillegg gjorde sitt til at undertegna glømte livets mange triste instansa til fordel for promilletåkas falske virkelighet, om enn bare for ei lita stund. Pluss skal derimot nevnas grunna den blonde servitrisa sine sylstramme tights. Ho fikk vi skjønt aldri gleden av personlig, så der blir det plutselig trekk. Eg ender på 2 sterke bosslokk.
Alfa: Tjihi, gode nachos og god toddy selv om guacamolen ikke var allverden. Bernt har gitt meg lov til å kaste min respektive terning om den ikke trekker snittet opp, så jeg får (om enn motvillig da jeg er glad i alle på jorden) gi 2 silkesløyfer.

Bernt: Du tar som vanleg regninga Erling.
Erling: Men dei drinkane kosta jo over 700…
Bernt og Oskar i kor: Hold kjeft.
Erling: Sukk, du er den eneste som forstår meg Duckie (Red.: Erlings badeand).
Alfa: Tjihi!

Brød og Vin er kjent som et av de beste studentalternativene for hungrige ungdommer i Bergen sentrum. Med hyggelige ølpriser og rimelige retter ligger alt til rette for en trivelig kveld da våre gastronomiske eksperter tar med seg sine overfølsomme smaksløker på visitt.

Meny:
Bernt valgte Chop Suey med biff 85 kr
Oskar valgte Kylling med stekt ris 85 kr
Erling valgte den mer eksklusive lasagnen 105 kr

Erling rister på hodet. Brød og Vin var allerede ut på tynn is. Mannen bak disken viser ingen entusiasme over de fargerike gjestene eller jobben sin. Vi inspirerer den rikholdige menyen nøye.
Bernt: Min rett kosta berre 85 kr for mykje!
Erling: Min også.
Oskar (glefs)

Vi vandrer “fascinert” igjennom restauranten mens vi observerer det ivrige folkelivet. Her er unge og voksne i skjønn forening. Forelsere, studenter og forelesere som er sammen med studenter. Og ikke minst, Oskar.
Oskar (gnarfs)

Bernt og Erling sjekker ut omgivelsene (les: rumpa til servitøren).
Bernt: Og så var det lokalet då. Her har dei stilige stolar og bord. Eg likar også doflisane på golvet.
Erling: Det er store klistermerker på vinduene!
Bernt: Prøv å snakke med munnen full.
Erling (gulpar intenst)

Maten kommer før vi har fått satt oss. Aspendos lider nok et nederlag.
Bernt: Eg bestilte Chop Suey med biff…
Erling: Så fikk du Pedigree Pal.
Bernt: Amen. Sjølv soyasaus kan ikkje redde dette makkverket dei kallar ein rett.
Erling: Chop Poo-y?
Bernt: For ein gong skuld ein innertiar Erling.
Erling: Min rett var nok den beste mikrobølgeovnlasagnen jeg har hatt. Grove rundstykker var dessuten tilbehøret, jeg hadde sett for meg lyse så her blir det trekk. Salaten er dessuten kjip og vassen i kantene (pirker i salaten med poten).

Maten synker nedover i våre hårete kropper. Men fordøyelsesprosessen er ikke like smertefri som i tilfellet med Erlings havrekjeks.
Bernt: Vi var jo så heldige at vi endte opp med plassen nærmast toalettet.
Erling: Det benytta vi oss av fire ganger.
Bernt: Kvar.
Erling: Ellers var stemningen fin. Vi brukte stein-saks-papir for å avgjøre hvem som fikk sofaplassen og hvem som fikk spy først.
Bernt: Naive Erling fall for den velkjende “steintaktikken”. Etterpå saksa vi.

Med inntrykkene smertefullt nede i svelget er det på tide å gulpe opp karakterene.
Oskar (BLARF)
Bernt: Nokon menn liker det der.
Erling (rekker opp hånden)
Bernt: Kva er heilhetsinntrykket Spermling?
Erling: Takket være de synske kokkene visste de hva vi skulle ha før vi kom inn døra. Minus to minutt må være den raskeste leveringstiden jeg har opplevd, selv fra mikrobølgeovn. Siden vi fikk en plass nær toalettet gir jeg tre havrekjeks. To.
Bernt: Eg syns dette var veldig “godt”. “Maten var rikholdig på ingrediensar, styla i beste Bagatelle-stil og med ein perfekt kokt ris”. Nei, ærlig talt, grunna dei lave prisane blir det to monokla frå meg.
Oskar: Etter å ha slafsa, gnafsa og det som verre måtte vere får eg ta ord til munne og spå min havsalta stekte ris med kylling lukt i avgrunnen. Okei, det er løgn. Den smaka heilt greit, kommer før eg får låst bosspannet mitt fast i sykkelstativet, og gjør det den skal, nemlig å sørge for at bitre, grønne muppets uten ukelønn og nevneverdig hygiene blir mette og gode. 2 middelmådige bosslokk fra meg.

(Grunnet rimelige priser, bla. på konsummaterien øl, har redaksjonen bestemt seg for å justere sammenlagtkarakteren et hakk opp. Ytringsfrihet FTW!)

Aspendos reklamerer med rimelig italiensk pizza midt i Bergen sentrum. Som nabo til Konsertpaleet, Magnus Barfot og legendariske Facil, var det derfor på høy tide at våre kulinariske eksperter sjekket ut hva denne tyrkisk-italienske restauranten hadde å by på.

Meny:
Bernt valgte Pizza Eldorado med pepperoni og paprika 95 kr
Oskar valgte Pasta á la Carbonaré 99 kr
Erling valgte Pasta á la Panna 99 kr

Vi entrer lokalet; et potpurri av oransje og Firda Billag-rødt. Erling påpeker den lekre lampen i hjørnet. – Den var gøy… NOT. Atmosfæren skriker Italia iblandet biter av al Qaida. Vi setter oss ned i den billige filtsofaen.

Bernt: Sjekk diskokula. Konge…
Oskar: Lekre jentebarn strategisk plassert på menyen.
Erling: Det er eksen min.
Bernt: Er det derfor du spytter henne i øyet?
(plask)
Erling: Setter pris på blåfilmjazz a la Edith Piaf, som strømmer igjennom lokalet, til fordel for syrepop fra Katy Perry.

Etter en stund finner vi ut (med hjelp av lupa til Oskar) at man må bestille ved disken. Den sigøyneraktige fonten i størrelse 7 har gjemt seg helt nederst på de groteske menyene. En hyggelig “italiener” møter oss.

Oskar: Eg vil ha brus. Nærmare bestemt 0,3 dl, det er nemlig den perfekte dose for eit måltid. Eg vil betale 25 kr for herligheita.
Erling: Uvant å ha penger er det ikke?
(Bernt hater Erling)

Vi betaler, men til vår store overraskelse viser det seg at den 100% ekte italieneren bak disken runder opp og svindler til seg til sammen 7 kr vi kunne brukt på to Fox. Vi setter oss igjen.

Erling: Det han nettopp gjorde må jo ha vært ulovlig. Og ikkje bra ulovlig liksom.
Bernt: Trynet ditt er ulovlig.
Oskar (slurper i seg brus)

Bernt og Oskar får maten fort, men Erling må vente i fem minutter ekstra.

Erling: Fikk lyst å drepe en kurder i kveld. Unnskyld, “italiener”.
Bernt: Lysten på å drepe har eg følt på LENGE.
Oskar (slafser i seg carbonaré)

Når maten endelig kommer har Erling allerede slipt tollekniven.

Erling: Fikk lyst å tegne en tegning av Allah.
Oskar (gnafser i seg brød)
Bernt: Dette var ganske middelmådig, men det er jo en bedring for de italienske restaurantene i Bergen (jf Pastasentralen).
Erling: Pastaen var ok, likte også brødet. Men er fremdeles bitter på at de rundet opp slik at jeg tapte en krone. Det er faktisk prinsipielt jævlig.
Oskar: Min mat var etter alle kunstens regla.. heilt midt på treet. Skal du ha resten av brødet ditt Erling?
Bernt: Erling elska brød.
Erling: Ja.
Oskar: Jamen!
Erling: Hold munnen din lukket!

Lodottene begynner å bli mette. Pastaen er på vei ned i fordøyelseskanalene og den labre pizzaen har møtt sitt endelikt på veien mot ekskrementer (bæsj). Nå gjenstår bare dommen.

Bernt: Mitt måltid var heilt middelmådig. Alle andre faktorer var tragikomiske. Derfor ender eg på to monokla. Håper ikkje eg blir sprengt av ein sint fetter no.
Erling: Det var akkurat som Lene Alexandras pupper – OK. Tre havrekjeks fra meg.
Oskar: Då eg kjenner det sylskarpe blikket til Yassir Arafats bronsebrune fetter penetrere nakkeflesket tør eg ikkje gi mindre enn tre bosslokk.

Studentsenteret på toppen av Nygårdshøyden bidrar med flere ting enn trusene til eventuelle badeavhengige i senterets basseng og panoramautsikt mot samfunnstoppene i Nygårdsparken. For en rimelig penge får studentene her et mettende måltid som etter SIBs egen policy skal matche langt dyrere alternativ som ligger nærmere den blå sten. Våre gourmeter tok en tur.

Meny:

Bernt valgte Biffsnadder med salat og råstekte potetbåter 79 kr
Oskar valgte Pølse med potetstapp og kokte grønnsaker 59 kr
Erling valgte Narvestad Medium Pizza med skinke og tomat 99 kr

Om stemningen:

Oskar: Ka tenka du om interiøret her på Studentsenteret Bernt? Det skal jo angivelig være ganske nytt.
Bernt: Ja, ein ting skal vere klart og det er at Studentsenteret godt mogleg er ein av dei mest spektakulære lokasjonane reint arkitekturisk sett i området mellom Nygårsparken og domkirka. Her får vi sitte på eit oljebehandla gulv som på tross av sin nye dato henter inspirasjon frå det spreke 90-tall mens vi kviler bakendane våre på dei ukomfortable drittstolane dei har prestert å investere i. Men på tross av desse uromomentane kan vi ikkje klage over korleis det ser ut her, så dette er ein over middels start.
Erling: Og så mange folk her er.. Dette skal bli moro!
Oskar: Biter meg merke i at menyen, som er lik uke ut og uke inn, er konstruert og dekorert i MS Paint. Et vinkart lar seg rett og slett ikkje oppdrive så min tilstedeværelse er jo herved redusert til “ubetydelig”. Resten av drikkeutvalget er, om enn alkoholfritt, rikt på innhold. Alt fra lunken Kjeldsberg til brusande Farris er å oppdrive i dei tidsriktige kjøleskapene som strategisk nok er plassert lengst bak sånn at oss som drar på bosspann til vanlig må stresse EKSTRA masse.
Eg går forresten for ‘dagens’, altså pølser og potetmos. Ka med dokke?
Bernt: Vel, siden ingenting verkeleg frister i det heile teke, er eg frista til å spise deler av min eigen banangule kropp istedet. Men no er det jo sånn at eg er nødt til å velgje noko, så då får det vel bli den fristande biffsnaddersamlinga. “Hurra”.
Erling: Ingen smaker som deg Bernt!
Bernt: Kan ikkje du berre døy din oransje gnom?
Erling: Du kan få sagt det Bernt, tjihi! Uansett tror jeg at jeg går for pizzaen, nærmere bestemt varianten “Narvestad”, da denne ser ytterst spennende ut. Dette viser jo også at min sosiale klasse er høyere enn deres, rettelse: din Oskar, siden jeg kan bruke over 100-lappen på min mat når sidedrikken er bestilt.
Oskar: Det facinera meg at det her kommer fra en som stamma fra et genbasseng beståande av banditta, voldtektsmenn, og vaktmesterlærlinga uten oppnådd fagbrev. Du er et resultat av incestelskov, du har ingenting du skulle sagt om verken meg eller bosspannet mitt. Lite hjelper det og, at du kan betale en hundrings for maten, når hundringsen er tjent ved å stille det oransje brunauget ditt til disposisjon på perrong 5. Du er et munnsår. Sett “Narvestad” i halsen, gjerne bokstavelig.
Oskar: Har vi nokken kommentar til servitrisen? Det er jo alltid hyggelig å måtte bestille mat på tegnspråk uten at vedkommande er døv
Bernt: Mas, mas, mas. Det ser faktisk ut som om vi må hente maten sjølv. Det her blir jo bare beitre og beitre… Fiks det du Erling.
Erling: Okey!
Bernt: Vel, ho hadde garantert født fem terrorista til verden. Hurra for nye moglegheiter!

Om maten:

Bernt: Ved Gilgamesh, det her såg rimelig labert ut. Salatblandinga må ha kome ut av eit menneske. Og ikkje i frå det rette hullet. Potetstappa di ser jo ut som ei ruke Oskar. Smaka det sånn også eller?
Oskar: Vel, om vi ser bort ifra det faktum at pølsene mine er to kjøttklona av Denzel Washingtons kjønnsorgan (tjukk, mørk og grov) så ser ikkje potetstappen nevneverdig ut.. Men sånn er det jo strengt tatt med potetstappe. Det ser stort sett jævlig ut, men smaka stort sett godt. Det gjør den her og, og pølsene, sine likheta til tross, smaka heilt alminnelig greit. Grønnsaksgreiene mitt er skjønt bare tint fra en sånn Finduspose, og smaka heilt jævlig.
Bernt: Surprise surprise. Mine “grønnsaker” smakte og oppkast. Ellers var “biffkjøttet” greit nok, sjølv om nøye utkutta scener ikkje heilt kan kallast biff. Potetene var faktisk gode på smak, sjølv om dei åpenbart vart laga i fjor, medan bernaise-sausen får godkjent pluss, fordi den faktisk var nokonlunde god. Likte du vaktmesterpizzaen, herr oransje faen?
Oskar: Ja, du har vel nokken “intellektuelle” kommentara å komme med.
Erling: Skinka smakte industriell skinke og jeg savner sesamfrø. Ellers går det vel også ann å problematisere om dette faktisk er den beste pizzaen de har å by på. Er det i det hele tatt pizza jeg har spist? Jeg tror heller jeg vil være hjemme og streame videoer fra Farmhub enn å gå her igjen.
Bernt (smaker på Erlings pizza): Ja, den smakte kuk.
Erling: Skal vi nærme oss en vurdering Bernt? Ja, jeg lot med vilje være å nevne deg, ditt grønne oppkasttryne.
Bernt: Denne konflikta dykk har gåande er like spanande som 50 Cent og Kanye West sin. Eg gratulerer. Når det gjelder min vurdering av middagen må eg berre få sei at dette er noko av det verste eg har smakt ever. Ja, så gale at eg nett brukte eit engelsk låneord. Det einaste som redda det her frå totalkollaps er… Nei, vent ingenting, ein latterlig monokkel frå meg!
Oskar: Maten min kommer nok litt bedre ut av det enn din. Både pølser og potetmos smaka akkurat midt på treet, og eg forventa strengt talt ikkje stort meir for en skarve femtilapp. Derimot vil eg gjerne be dei som fant på å ta 5 kroner for en brødskalk som var hardere enn Peter North sin viagraereksjon brenne salig i helvete. Ketchup fikk eg heller ikkje gratis, nokke som på mange måta er obligatorisk tilbehør til den her retten. Grønnsakene mine smakte ballesvette, men sånn bortsett fra det fikk eg et heilt ok måltid for pengane. 2 rustne bosslokk fra meg. Har du enda nokken upassande oppgulp avslutningsvis sopErling?
Erling: Min såkalte pizza kan ikke sies å være verdt hundrelappen jeg brukte på den. Fyllet var etter alt å dømme oppkastet til noen av de mer alkoholiserte medlemmene av besetningen, og jeg kjente etter hvert en promille komme snikende. Nok til at jeg kunne stå oppreist, men også nok til at jeg ikke kunne kjøre bil fra stedet. Jeg likte også det faktum at jeg fikk en liten vibratoralarm som sa ifra når maten min sto klar ved disken. Denne fikk jo såklart ikke dere da det bare var jeg som bestilte fra den eksklusive bistromenyen. Men til tross for flott meny skrevet i kursiv Comic Sans kan jeg ikke gi mer enn 2 havrekjeks for dette såkalte måltidet.

Dom:
1/6 monokler fra Bernt +
2/6 bosslokk fra Oskar +
2/6 havrekjeks fra Erling =

Kafe Spesial er en blitt et stamsted for mange studenter på høyden og for folk som har lyst til å bruke 20 kr ekstra for litt mer mat enn på naboplassen Brød og Vin. Våre gastronomiske eksperter tok turen med sine kritiske briller på.

Meny:
Bernt valgte Pizza Pepperoni/Rødløk + rømmedressing
Oskar valgte Pizza Bacon/biffstrimler + aioli
Erling valgte Vegetarburger med linser (passer vekten)

Gjennomsnittspris: Rundt 100 kr

Om stemningen:

Bernt: Eg liker kondomljosa i taket. Dei gjer ein unik stemning av noko som er brukt godt. Interiøret er jævlig. Bordet er heilt skeivt og strengt talt langt under forventa standard. Svart er inga flatterande farge.
Oskar: Veggane kunne godt vore vegger på ein utedo på Roskilde. Ka vinkartet angår må eg si eg er imponert. Dei har mangt å velge i, fra grønn chableu lagra på pelsdanderte eikefat til mexicansk chilivin med koriander.
Erling: Kjekke gutter ved siden av. Bør jeg prøve meg?
Bernt: Ja.
Oskar: Ja. Vinen var god.
Bernt: Ellers får eg ein allergisk reaksjon av personalets innsats… Her er det verken skjørt på servetrisene eller eld i ljosa på bordet!
Oskar: No må nokken få ræva i gir, drive dei og gir handjobs på bakrommet eller?
Bernt: Teller 40 minutter no…
Oskar: Grynt.
Bernt: Kafe Spesielt SEIN.
Oskar: Tror bestefar hadde farge i håret når vi bestilte.
Bernt: Og folk var lukkelege i Kosovo.
Erling: Der kom maten! Jippi!
Oskar: Synd for deg at det var det einaste som kom.
Erling: Teiting!

Om maten:

Erling: Dette var vegefantastisk!
Bernt: Hold KJEFT.
Oskar: Pizzaen min herja hardt. Bacon og biff slår sjelden feil, og om en då bytta kvalm purreløk med bonerworthy aioli får man det EG lika å kalle fantastisk.
Erling: Unnskyld, er det MEG eller DEG som er mateksperten her? Jeg syns pizzaen din ser kjedelig ut, i likhet med deg. Du bor i et søppelspann og der hører strengt talt det estetiske ved maten din hjemme også. Hvordan kan du påstå at dette er godkjent? Veggieburgeren min derimot, er kjempegod og SER bra ut.
Oskar: La gå, pizzaen min ser ut som en brukt tallerken, men hadde du og dine moralsk riktige smaksløka gitt den en sjans hadde du sett ka eg meina. Eg gir maten min 5 bosslokk. Eat shit Erling.
Bernt: Min pizza smakte også godt og drar nok inntrykket opp i kjølevatnet av den Duke Nukem 3d-aktige ventetida vi har måtte lide oss igjennom. Men samtidig syns eg det er småpinlig at dei rådyre ekstraingrediensene ein kan leggje til nesten fører prisnivået opp på Mac Pro-nivå. To ingrediensa på en pizza? Vits!
Erling: Jeg setter pris på at du også setter pris på det estetiske Bernt. Det er derfor vi bor i lag.. i et hus.. ikke på dynga.
Bernt: Sjøl når du snakka sannheten hata eg deg Erling. Uansett, eg ender på 3 monokla denne gongen, for dårlig service og ein estetisk laber opplevelse i eit horeaktig dekorert lokale er ikkje ein innertier for meg.
Erling: Du veit å få sagt det søtnos! Jeg ender på 4 havrekjeks.

Dom:
3/6 monokler fra Bernt +
5/6 bosslokk fra Oskar +
4/6 havrekjeks fra Erling =

Enhver nettavis/blog med respekt for seg selv må ha restaurantanmeldere. Hva hadde vel Dagbladet vært uten kultursnobbene Robinson & Fredag? Og hvem hadde giddet å lese Bergens Tidende hadde det ikke vært for forsidejournalistene Smitt & Smule?

Men når vi i Den Ukentlige nå starter vår egen restaurantguide gjør vi det med litt andre premisser innabords enn de allerede omtalte. Vi har nemlig ingen snobbete minstekrav, i vår spalte vil alle mulige spisesteder få prøvd seg ut mot våre perplekse tunger, enten det er snakk om dyre sushirestauranter, kebabsjapper eller junkfood-hull. Men før moroa setter i gang overlater vi ordet til Oskar, vår eminente kåserist og søppelbeboer, som introduserer matekspertene ubønnhørlig!

Bernt:
Bernt, en bitter, men jordnær fyr som med sitt simple sinn og sin store mage traversera den urbane sementjungelen på jakt etter det ultimate måltid på det ultimate spisested. Som trekløverets ubestridte interiørekspert er han nådelaus mot dei simple naive folka i resturantbransjen som prøva seg på det pompøse og overdrevne. Nei, Bernt setter pris på det enkle og minimalistiske og visa meir enn gjerne til sin ringe bolig som fasit på kordan en skikkelig plass skal se ut.

Oskar:
Oskar burde strengt tatt vite fint lite om mat med tanke på at han bor i et søppelspann, men ikkje la hans lurvete mørkegrønne ytre lure deg. Pannebart og kroppslukt fra Tsjernobyl til tross, Oskar anser seg sjøl som litt av en gourmet. Og det er jo bra gjort med tanke på at han til daglig holder hus i narkosmugene på Sesame Street der matinntaket stort sett består av tre daga gammal texmexgryte og O’Tidemanns forkasta urinprøver. Oskar har dessuten gruppas aller beste nese ka vin angår, og vil gjøre sitt for å vise dokke kas av dei mange prosentdanderte leskedrikkane som får sjøl den tarveligste kristne fant til å sparke mokkasinane i taket og karaokere Britney Spears på husken.

Erling:
Erling blir ofte utsatt for sjikane på grunn av hans lettere, men svært så synlige hjerneskade; sjikane som kan knekke sjølv dei tøffaste mannebeina på Sesame Street, men Erling bryr seg fint lite om sånt. Kanskje er det på grunn av hans overdrevne Tourettes eller det faktum at han spilla kakepoker med Kakemonsteret kver Søndag, men Erling, hjerneskade til tross, er en matkjenner av rang og veit å si i fra når smaksløkane ikkje buldra i pur nytelse.

Matretten som skal tilbredast er Pasta-Pestosalat, ein enkel rett som skal kunne tilberedast på under 20 minutt. Matprat si oppskrift med bilde og alt mulig finn du her. Det ser jo ganske så godt ut.

Men utsjånade er jo ikkje alt. Det må smake bra. Og det må være enkelt, og det må være ferdig på under 20 minutter. Det er berre å stille seg foran grytene og sjå korleis det går.

To endringar i forhold til oppskrifta på matprat kan nevnast, kjøttdeiga er erstatta med kyllingkjøttdeig, som var på tilbud hos Rimi, og pinjekjernene er kutta ut, då det kosta over 30 kroner for en pakke med desse jævla frøa. Landeveisrøveri!

Nåvel, 26:07.96 tok det. Ikkje akkurat under 20 minutter, men ikkje så langt frå heller. Og det må innrømmas at eg godt kunne gjort det fortare, så om eg skal være ærlig så er det ingen grunn til å tru at dette ikkje kan gjerast på under tjue minutt. Enkelt var det og. Koke pasta, steike kjøttdeig og skjære løk. Easy Peasy McCheesy.

Det smakte ganske godt og. Ikkje superfantastisk, men over middels. Så alt i alt ender eg opp med å være fornøgd med mi første erfaring med matprat.no. Tommelen opp!