Først av alt, berre ta det heilt med ro: Last Christmas er ikkje med på lista.

Vi startar med ein skikkelg røvar. Alle som hadde øyrene på rett plass på det glade nittital fekk nok med seg Mr. President sin abnormt store monsterhit Coco Jambo. Så kva har denne glade sommarsongen å gjere med julemusikk? Jaudå, det finnst ein juleversjon! Coco Jambo Christmas! Sjå, høyr og nyt!

Som så mykje anna god musikk kom Mr. President frå Tyskland. Og tyskarane står bak mykje julemusikk dei, frå Glade Jul til denne, happydancetrancefenomentet Blümchen si musiklaske fortelling om kva ho ønsker å finne under juletreet.

Og det får være nok frå Tyskland i denne omgong. For no skal vi langt avgårde, til Australia, og våre alles favorittkenguruskjendarar: AC/DC! For til og med desse har laga ein julesong. Sjølvsagt ein julesong av det slibrige slaget, men jul er då tross alt jul. No finst det desverre ikkje noko offisiell video eller konsertframførelsar av denne songen, så derfor er det bra at vi har slike som han Jibbiddy på YouTube, som har laga sin eigen video. No tillater eg meg å tvile på om Jibbiddy si sjarmerande venninde som han har fått med i videoen sinn er heilt inneforstått med kva han ønsker seg til jul, men det er då sporty gjort å stille opp likvel. Så, jenter og gutar, vi presanterer Misstress for Christmas. I wanna ride on your reindeer honey, and ring the bells!

La oss vende tilbake til tradisjonell skandinavisk julefeiring. Inga from Sweden veit akkurat kva ho ønsker seg til jul, og har til og med laga ein dårleg sang og ein slibrig musikkvideo om det.

Heilt til slutt, her er nokon som virkelig har skjønt det: Christmas is Awesome!

Siden mange som ikke er kristne tar bibelen mer bokstavlig enn evangeliske kristne, som blant annet George Bush, så tenkte jeg at jeg må jo ta deres tradisjonelle norrøne, hedningske feiring like alvorlig. Så en lurer kanskje på hvordan alle de som påstår at de ikke feirer en kristen jul feirer jul i Norge feirer den?

Jo, for det første så sitter de da hjemme på den 24. desember og gjør ikke noe særlig, deres julefeiring skjer ikke før den tradisjonelle dagen 12.januar. Da samles familien for å feire at solen snur. Det er mange ikke-religiøse som hevder at de tar del i denne feiringen som går ut på å blidgjøre de gamle gudene med rituell slakt og fest. Alle som feirer denne formen for jul maler også et tjærekors over døren for å holde onde vetter vekke. En riktig god feiring for de ikke-religiøse som ikke ønsker å feire en kristen jul med andre ord.

Julen er også en blot, og mange i Norge i dag som da feirer på tradisjonelt vis har mye og se frem til nå som vi som har feiret den kristne julen 24.desember er ferdige og deres jul den 12.januar snart nærmer seg. Mat og drikke skal det bli mye av, sammen med rituell slakt og offer av dyr til gudene. I Danmark på 1100 tallet skal en visstnok ha feiret skikkelig og ofret hele 99 mennesker og 99 hester til feiringen. Menneskeofringene er gått av moten så en må nok øke på med dyreslakt i vår tid for å veie opp slik at det skal bli en ordentlig feiring for det blir som kjent ingen jul uten blod!

Det er jo gjerne mye styr med å pynte og vaske til jul for oss som feirer den kristne julen, dog er det ingenting i forhold til etterarbeidet for de som feirer den tradisjonelle julen. Ofring er det jo gjerne en del søl med og det blir jo ofte ikke bedre av at blodet fra offerdyret stenketes på deltagerne og på vegger og inventar i blotshuset.

Det er ikke så mange dager igjen til denne høytiden for alle de som hevder å feire denne tradisjonelle formen for jul i stedet for den kristne julen så jeg benytter anledningen til å ønske alle dere som ikke feirer Jesus fødsel og den kristne julen en riktig god Jul den 12.januar!

Vi startar med brusen. Hansa Julebrus er å få på glasflaske, og det er eit stort pluss. Eit kjempedigert hypermegasuperduper ultra-deluxe2000-pluss. Plastflasker for julebrus er berre feil. Men så var det smaken. Det første ordet som formar seg på stemmebåndet etter å ha teke ein slurk av Hansa Julebrus er mild. Mild, ja. Det er tydleg at ein med denne brusen ønsker å favne størst mogleg kjøpargrupper, utan å støte frå seg nokon. Dette er både eit pluss og eit minus. Minuset er først og fremst at ein gløymer smaken fort. Ein anonym smak, rett og slett. Det smakar lite meir enn raudt vatn med kolsyre og ein li-i-iten antydning til bringebærsmak. Det store plusset er derimot at den står seg særs godt til julematen, og at ein kan drikke mykje av den utan å gå lei.

Så til kjeksdelen av dagens Julegodt. Heimalaga julekjeks. Kunne eg med skrivne ord formidla den sikle-lyden som Homer Simpson lagar når han tenker på noko godt her, så hadde eg gjort det no. For dette er ein klassikar av dimensjonar. Sju slag til jul, er det nokon som seier at det skal være. Personleg er eg ikkje einig i dette, kvalitet er langt viktigare enn kvantitet på dette området. Der er jo og slik at både kvaliteten og kvantiteten kan variere voldsomt rundt om kring, då det er så mange ulike produsentar som står bak julekjeksa. Kva type julekjeks som er å finne rundt om i dei tusen hjem er jo og noko som variera, og på bakgrunn av dette er det jo vanskeleg å kunne komme fram til eit objektivt pølsekast for heimelaga julebakst av alle slag. Derfor får ein berre klare seg med å komme med ei vurdering basert på det ein sjølv har tilgjengelig, og for meg personleg er det ingen tvil om at dette er vilt fifft.

Den svenske statsministeren tenker nok ikke på dette når han oppfordrer svenskene til å handle svensk, men samtidig gjør han nok egentlig det. For finanskrisen som nå kommer viser litt av kunstigheten som er i et system hvor en kan drive med underskudd i naturressurser og menneskelig arbeidskraft og fortsatt tjene den menneskelige konstruksjonen penger.

Å handle svensk for svenskene er et fornuftig valg ikke bare for deres egen økonomi, men også for kloden. En kan kanskje si at det er egoistisk å la underbetalte fabrikkarbeidere i Kina og andre steder gå uten jobb fordi vi plutselig nå finner ut at vi kan handle lokalt igjen, men det må jo engang skje uansett om ikke noen finner opp en måte å bygge trasportsfartøy som for.eks skip uten å bruke naturressuser, skade miljøet og la dem ha ingen utslipp.

I Norge kan vi gjøre det samme. Handle gaver som er laget så lokalt eller regionalt som mulig. Finnes det ikke et norsk alternativ, ta et fra EU-landene. Transporten har da kanskje vært mye mindre enn vanligvis. Selv om det antagelig har vært mye flytting av ressurser for å lage varen. Tenk litt over dette. Handl lokalt og tenk globalt!