Norge er et av de få, om ikke det eneste, landene som har sendt penger til Hamas. Vi har også brukt mye penger på å gjøre hverdagen lettere for palestinerne. At vi bruker penger på å gjøre hverdagen enklere for det palestinske folk syntes jeg er en nobel sak å bruke penger på. Disse menneskene lider og mangler så mye at vi burde kunne unne dem noe av vår overflod. Det er kanskje litt rart at vi gir så mye penger til akkurat Palestina og ikke alle de andre stedene i verden hvor folk lider, men vi kan jo ikke redde alle bare fordi vi har mye penger pr. innbygger her i Norge. En annen ting som jeg har stilt spørsmål ved tidligere er om ikke Hamas burde ta på seg sin del av ansvaret for å bygge infrastruktur da de tydeligvis har penger til våpen.

Det er nettopp disse våpnene som kan bli et ubehaglig spørsmål om Norge presser for hardt på ved å kreve erstatning fordi at infrastruktur og prosjekter vi har vært med på å finansiere på Gaza blir rammet av Israel sin bomber. For Israel er bombene og rakettene på jakt etter Hamas. Israelerne ser dette som en forsvarskrig, som et forsøk på å slå ut en fiende som har terrorisert dem og myrdet deres borgere.

At Norge som anerkjenner Hamas, en organisasjon som står på terrorlisten til USA og EU da ber om erstatning kan få Israel til å begynne å tenke. Norge er et av de få landene som gir penger til Hamas. Pengene Hamas får av Norge kan ha blitt brukt til mindre edle hensikter enn vi trodde de skulle brukes til. Hva skjer om Israel finner bevis for at norske bistandspenger har funnet veien til innkjøpskontoen for raketter som skytes på Israel?

Jeg håper utenriksministeren har stålkontroll på pengene vi har sendt nedover til Gaza de siste årene. Det ville ikke være moro for oss om Israel finner ut at vi har finansiert det som de ser på som terror mot dem. Kanskje Israel vil gi Norge en regning på alle de menneskeliv og byggverk som har blitt rammet av Hamas sine raketter, eller kanskje vil de bare se på oss som en fiende og begynne å behandle oss deretter.

Samtidig får vi også håpe at Hamas ikke finner ”Proudly made in Norway” på noen av kulene, rakettene eller bombene de og alle de sivile i Gaza blir rammet av, da vil kanskje de se på oss som en fiende og behandle oss deretter. Og erstatning for infrastruktur ødelagt av ammunisjon vi selv har laget tror jeg vi også kan se langt etter.

Hvorfor tar de politiske partiene de standpunktene de tar her til lands? Er det fordi de virkelig støtter den ene eller den andre parten og mener de bør stille seg i heiagjengen eller er det fordi de tror de kan tjene på eller er nødt til å være med i heiagjengene på hver side for å ikke tape politisk på et nøytralt standpunkt?

Selv KRF, Israel sin vanligvis beste heiagjeng her til lands har denne gang valgt å ta et mindre fast standpunkt. Noe som kanskje ikke er rart når en ser de enorme lidelsene på Gaza som blir dekket i media. Kanskje blir det for mye selv for dem å unnskylde? Eller kanskje er mediene sin dekning slik at for KRF ville det være for vanskelig politisk å stå som supporter for Israel. FRP som er et mye større parti kan selvfølgelig plukke opp fakkelen som KRF legger fra seg. FRP lever og ånder av konflikt og uenighet med venstresiden, i tillegg har de en mye større velgergruppe enn KRF som de kan lene seg på. Det er forventet at de skal ta den motsatte siden av venstresiden og dermed gjør de bare det som er forventet av dem og kan kanskje til og med tjene litt på det ved å ta velgere fra KRF som mener de ikke tar et sterkt nok pro-Israel standpunkt.

KRF derimot har etter hvert blitt nevnt av flere som en mulig partner for AP. Om KRF hadde forfulgt sin pro-Israel linje sterkt nå så nært valget ville et eventuelt samarbeidet være veldig vanskelig å få til. Velgerne deres ville tatt helt motsatte verdivalg og ville ikke kunne akseptere et samarbeid.

AP kan også miste mye i sin støtte til Palestina. Venstresiden i AP, ungdomspartiet og SV og deres ungdomsparti har dratt AP i en retning som snart kan plasserer dem i heiagjengen til Palestina. AP som det ansvarlige partiet det også er prøver også å være bærer av den norske tradisjonen som fredsmegler i Midtøsten, selv om alle de avtalene vårt land har vært med på ikke lenger er verdt papiret de er skrevet på. Utenriksforsker Asle Toje fra BIviser også at statistisk er denne hjelpen vi har gitt med å danne disse avtalene kanskje ikke noe positiv i det lange løp uansett, og en bør heller la partene kjempe seg ferdig.

En annen mindre positiv sak som partiene på venstresiden er nødt å bortforklare er hvordan demonstrasjoner i det siste har utviklet seg til gatekamper som er rene gavepakker for FRP. En kan selvfølgelig bortforklare dette, som mange prøver, med at dette er minoritetsungdom som bruker denne muligheten til å vise sin misnøye. Det er sikkert noe av dette også, men en kommer da ikke unna det at venstresiden har vært med på å skape denne heiagjeng mentaliteten som har gitt disse en unnskylding og anledning til å gå amok i hovedstaden. Ikke minst om en bortforklarer dette med minoritetsungdoms problem er gavepakken til FRP der fortsatt. Opptøyene lar seg ikke hviske vekk og det er venstresiden sin Palestina-heiagjeng som må bære ansvaret.

Så hett som Midtøsten er så har vi nå fått en situasjon hvor Midtøsten-konflikten har blitt en innenrikspolitisk sak. Det er ikke sannsynlig at en utenrikspolitisk sak har stor påvirkning på det kommende valget, men partiene posisjonerer seg med denne konflikten. De velger å flagge sine farger, plassere seg godt på venstre og høyre siden. Valget kommer til å stå i mellom FRP eller venstresiden som nå sitter med makten. Om AP taper det de vinner på finanskrisen på grunn av deres standpunkt i konflikten i Midtøsten får vi ikke se før det kommer nye meningsmålinger. Problemet AP og de andre regjeringspartiene nå har fått er at de har vært med på å gi unnskyldning og anledning til opptøyene i Oslo. Innvandringspolitikken kommer på grunn av dette til å bli veldig viktig i det kommende valget og da spørs det om AP og venstresiden kan møte FRP som dessverre har satt premissene for innvandringsdebatten på deres hjemmebane og vinne.

Fredrikk Mellem skriver helt korrekt at den idiotiske oppførselen til disse som gikk amok i gatene i går antagelig kommer til å sørge for at FRP desverre går fremover på målingene i stedet for å synke slik de har gjort i det siste. Det er ikke minst synd siden det er antagelig det stikk motsatte av hva de som var ute og lagde bråk i går egentlig ønsker. Like dumt er det at folk som Mellem og Siv Jensen ikke er i stand til å se at når de velger side i denne konflikten så gir de grobunn for slike ting som skjedde i går. Andre fra ungdomspartiene til AP, KRF og FRP har også valgt å ta sin rettmessige plass i heiagjengene til sidene i konflikten.

Når en tror at en side er den riktige siden så vil det nødvendigvis bli slik at sidene blir mer og mer ekstreme når de må holde med i tykt og tynt den krigførende parten de har valgt å bli supporter for. Den totale mangelen på respekt de to sidene viser for hverandre gjør til at ekstremisme blir unnskyldt med engasjement. I går gikk det for langt for den ene siden. Det gikk faktisk så langt at selv enkelte i heiagjengen som aksjonistene i går kom ut i fra forstår at dette nå har hatt motsatt effekt. Dessverre virker det ikke som at heiagjengene, full av folk som har tatt side i konflikten, har forstått dette. Mellem skjønner først nå at hans heiagjeng for palestinerne knyttes til de som kaster molotovcocktails og gjør hærverk i går og dermed hjelper hans politiske motstander FRP, akkurat som Jensens medlemskap i supportergruppa for Israel gir FRP velgerflukt.

En får bare håpe at folk etter hvert prøver å melde seg ut av disse heiagjengene og prøver å diskutere realistiske og fruktbare fredsløsninger for et område som har vært lammet av hat og raseri så lenge at partene ikke lenger ser på hverandre som medmennesker men som fiender. Nå som det for begge sider viser seg å være lite produktivt og virke mot sin effekt å holde på med denne heiagjeng mentaliteten så kan en jo håpe de er villig til å heller se fremover og legge fra seg alle følelsene sine. Kanskje velger de til og med å dele alle disse store følelsene de har for denne konflikten med alle de andre som lider i verden om de legger dem vekk.

Begge sider oppfører seg som nærmest heiagjenger, de følger sin side i tykt og tynt og klarer ikke se noe kritisk i det de gjør uansett. De er som fotballsupportere, noen er fredlige fotballsupportere og på begge sider finnes det enkelte hooligans. Disse partene er begge helt blinde for motpartens argumentasjon, og begge virker kun opptatt av sin side skal vinne. Hvor mange andre kriger og konflikter finnes det egentlig hvor vi opplever at nordmenn stiller seg opp i heiagjenger og lager store demonstrasjonstog hvor de støtter den ene eller den andre parten i konflikten?

Faktisk er disse heiagjengene for hver side så forbanna på hverandre at når en prøver å gå i et upartisk fakkeltog for fred, uavhengig av hvem en støtter, så råder den ene heiagjengen medlemmer av den andre å holde seg unna. Faktisk er det så ille at på mitt hjemsted så ble en Fpu politiker truet på livet om han ikke holdt seg unna med sin støtte til Israel.

Supportergrupper i fotball er ofte nok ille nok. At nordmenn ikke klarer å kontrollere følelsene sine og velger å støtte sin part i tykt og tynt i en konflikt hvor begge parter har gjort mildt sagt kritikkverdige handlinger er derimot helt forferdlig. At det enkelte nordmenn velger å gjøre seg til heiagjenger for parter i krig viser egentlig at de ikke tenker på de menneskene som lider i konflikten og at de er ikke interessert i å finne en løsning. De er ute etter å lage bråk og å drive munnhoggeri med sine norske meningsmotstandere, de setter antagelig pris på muligheten til å diskutere, demonstrere, støtte og drive vold mot hverandre og en fred blant partene ville jo sette en slutt for dette.

At disse to heiagjengene skal gå sammen med upartiske folk som ikke er med i heiagjengene senere i kveld når fakkeltogene for fred går kan jo være en mulighet som kan ende enten med at de viser seg begge interessert i fred eller med at de viser at de bare er interessert i å sloss med hverandre.