Over de siste månedene har vi i Den Ukentlige tatt på oss ett latterlig ambisiøst prosjekt. Nemlig å kåre tidenes beste adventure-spill. Vi har sikkert skuffa mange (les Sierra-fans) og uenighetene innad i redaksjonen har vært like splitta som sveisen til Larry Laugher. Uansett, nå er lista endelig komplett og her kommer oppsummeringen!

Boblene:
Leisure Suite Larry in the Land of the Lounge Lizards (1987/91)
King’s Quest VI: Heir Today, Gone Tomorrow (1992)
Gabriel Knight: Sins of the Fathers (1993)
The Neverhood (1996)
Hopkins FBI (1998)
The Longest Journey (1999)
Jack Orlando: A Cinematic Adventure (2001)
Les om spillene som såvidt ikke klarte lista!

Topp 20:

20. The Escape from Monkey Island (2000)
19. Runaway: A Road Adventure (2001)
18. Beneath A Steel Sky (1994)
17. The Dig (1995)
16. Discworld Noir (1999)
15. Little Big Adventure 2 (1997)
14. Runaway 2: The Dream of the Turtle (2006)
13. Blade Runner (1997
12. Broken Sword II: The Smoking Mirror (1997)
11. Indiana Jones and the Fate of Atlantis (1992)

10. Full Throttle (1995)
9. Sam and Max Hit the Road (1993)
8. Discworld (1995)
7. The Secret of Monkey Island (1990)
6. Monkey Island 2: LeChuck’s Revenge (1991)

5. Discworld II: Mortality Bytes (1996)
4. Maniac Mansion: Day of the Tentacle (1993)
3. The Curse of Monkey Island (1997)
2. Grim Fandango (1998)
1. Broken Sword: The Shadow of the Templars (1996)

PS: En litt artig detalje er at ingen av adventure-guruene i redaksjonen plukket ut Broken Sword som sitt favorittspill, men når alle rangeringene var satt sammen var det lite tvil om at George Stobbart og kompani raget høyest. TjallThomas endte med The Curse of Monkey Island som sin absolutte favoritt, mens SkatSnorre valgte Maniac Mansion: Day of the Tentacle.

Det har ikke akkurat florert av tilbakemeldinger på artikkelserien, men om du føler vi har glemt noen titler, overvurdert (eller undervurdert) andre, eller bare syns vi  har gjort en perfekt jobb, er vi veldig åpne for tilbakemeldinger!

Jaggu fins det mye bæsj, tull, andre eskrementer og uoriginale påfunn i dagens spillkosmos (for ordens skyld noe bra også) . For litt over 10 år siden var det derimot annerledes. En sint pirat med brennende skjegg og en trollmann og hans apekompis. Selv om farene og utfordringene kanskje er ulike, har de to neste spillene i hvert fall til felles en ting – to latterlige og geniale protagonister. Vi tar for oss plass nummer 6 og 5 på lista over tidenes beste adventure-spill!

6. Monkey Island 2: LeChuck’s Revenge (1991)
Lucasarts
Vanskelighetsgrad: Middels

Om spillet: Om det første Monkey Island spillet var en stor suksess, var det ingenting mot oppfølgeren LeChuck’s Revenge som kom i 1991. Guybrush må ut på nye eventyr og denne gangen er han på jakt etter skatten Big Whoop og eventyret foregår selvfølgelig ikke uten forviklinger. Bak roret på produksjonen satt igjen den orgasmiske trioen Ron Gilbert, Tim Schafer og Dave Grossman, og de skuffet ikke.

Selv om det ikke er mange år mellom de to første spillene ser 2eren merkbart bedre ut rent grafisk sett. 2d-grafikken er enormt sjarmerende og tegneserieaktig nok til å gi de fantastiske dialogene, og ikke minst Guybrush monologer, det perfekte visuelle uttrykk. Ferden er også denne gangen lagt til det piratidylliske Karibien og vi får besøke Booty, Dink, Scabb og Dinky Island. Historien introduserer oss også for en ny “bad guy“, selv om det aldri er tvil om at han-vi-etterhvert-kjenner-så-godt vil dukke opp før eller siden.

PS: Du kan som vanlig med Monkey Island-spillene finne hele soundtracket hos MixnMojo! I tillegg har fantastiske nyheter kommet ut av Star Wars-fabrikken LucasArts. Du kan sjekke ut spillet her og det ser faktisk helt fantastisk ut! Og det er også verdt å nevne at tidenes rykter var sanne, det kommer et helt nytt MI-spill (ja, VIRKELIG).

Snorre: Oppfølgertid TanteThomas! Hvorfor er det slik at oppfølgerne på adventure-fronten er så mye bedre enn de som kommer ut av Hollywood? Monkey Island 2 er jo et utrolig godt eksempel på dette. Jeg syns spillet er enda mer moro enn det første, delvis på grunn av den enda mer sjarmerende grafikken og den enda latterlige historien. Kan du komme på morsommere kannibaler i et spill TispeThomas?

Thomas: Du kan så spørre SafranSnorre, men det er vel vanskelig å overgå vegeterianerkannibaler i dei fleste kannibalistiske sammenhenger. Historien i Monkey Island 2 er jo som du sier unektelig hysterisk, og gjennom den får vi og møte nokken av sjørøveruniversets aller mest fargerike karaktera. Eg trenger vel kanskje ikkje hinte til kem eg snakka om SoperSnorre, du e jo tross alt proff? Skitt, la gå – Where ever you go on sea or on land, you can’t ever hide from …?

Snorre: Largo er en fascinerende skapning! En liten bølle med bh må jo bare bli en uforglemmelig karakter. Og han er ikke alene om å være festlig heller. Bruktbåtselgeren Stan, Meathook og Karbienbabe no. 1 Elaine Marley gjør rollelista rimelig unik. Det hele koker også ned til et imponerende klimaks på slutten, med kjærlighet og slossing i skjønn harmoni. Spillet har vel egentlig alt TroyFraTV2MagasinetThomas?

Thomas: Joda SiriLillMannesSnorre, spillet har det meste en adventuredigger vil digge. Den einaste grunnen til at MI2 ikkje konkurrera heilt i toppen er kanskje det faktum at det ikkje kom før ordentlig lyd og voiceover var aktuelt for nokken PCspill som helst, og det kan vi jo på ingen måte klandre Lucasarts for. Alt i alt et kremspill SøppelSnorre. Har du kanskje en avsluttande kommentar?

Snorre: Eg vil sitere en minneverdig og rimelig død kokk fra spillet, gode gamle Rapp Scallion: “Violets are blue. Roses are read. We’re coming aboard. Prepare to eat lead.”

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

5. Discworld II: Mortality Bytes (1996)
Perfect Entertainment
Vanskelighetsgrad: Vanskelig

Om spillet: Det skal ikke være en hemmelighet at det var stor uenighet i redaksjonen når det gjaldt rangeringen av Discworld 2 i forhold til originalen. Selv om vi var enstemmige i at dette var topp 10-materiale, var det mange runder som måtte tas før Discworld II: Mortality Bytes fikk den høyeste plasseringen. Men at spillet fortjener en høy plassering er det derimot liten tvil om. Spillet er nemlig den perfekte oppfølgeren til klassikeren på Playstation1 og denne gang var det PCen som fikk nytte av gutta i Perfect Entertainments kreativitet.

Når Døden tar ferie befinner Ankh-Morpork seg i en merkelig situasjon. Ingen dør lenger. Så når Rincewind og hans bestekompis (og orangutang) Biblotekaren en kveld blir offer for en enorm bombe uten en skramme etterpå, er det bare et tidsspørsmål før vår liksommagiker får i oppdrag å redde verden igjen. I en hysterisk jakt på Døden får vi møte mange minneverdige karakterer og noen av tidenes vanskeligste oppgaver. Reisen er dessuten spekkfull av referanser, til alt fra Monty Python, King Kong og Hollywood. Tidenes morsomste adventure-spill? Godt mulig!

Snorre: Jeg er glad i apekatter og det vet jeg også at du er TriceratopsThomas. Har du noensinne sett en apekatt som også er en bibliotekar?

Thomas: Kan vel egentlig ikkje skryte på meg det StrykerlubeSnorre, med mindre bibliotekarapen fra det første spillet er en heilt anna ape. Det tror eg nemlig ingenting på, så svaret blir dermed nei. Men det eg  HAR sett før er Rincewind som no er tilbake i oppfølgeren til det både eg, du og stort sett alle andre ser på som verdens kanskje aller vanskeligste spill. Kordan er så Discworld 2 i forhold til sin famøse forgjenger SugejobbSnorre?

Snorre: Jeg syns faktisk det er bedre ToyotaThomas. Det første er kanskje større, vanskeligere og helt latterlig morsomt, men i Discworld 2: Mortality Bytes får vi for første gang møte et spill som fullstendig definerer ordet absurd. Som avslutningssekvensen med et stk liten nevnt ape og en skikkelig slem enorm heks. Eller den gangen man for å komme seg inn en dør må feste et klistermerke med et høyt tall fast på en vekt som av en eller annen grunn henger rett ned fra himmelen og dermed gjør vekten enda tyngre og klar til “ramming” (ikke slik ramming) av nevnte dør. Spillet er egentlig like usaklig som setningsoppbygningen vi ble vitne til i min siste setning. Tøffere enn hele Toybox-diskografien spør du meg. Hva syns du om vikariatet som Døden selv da ToyboyThomas?

Thomas: Syns vel på alle måta at vikariatet som doktor Død er fifft nok SuperZnorre, sjøl om det ikkje alltid er ein dans på roser. Men uansett kor mange ubrukelige eventyr vi måtte begi oss ut på i Death sitt fravær, så er det meste verdt det når man tidvis får lov til å steine demonstrantkvinner i Midt-Østen. Nokken avsluttande ord til våre ikkje-eksisterande lesera ZacEfronZnorre?

Snorre: “Eat lead!”

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

… Det er ikke trollmenn, i hvert fall ikke i tradisjonell forstand, vi møter når neste gang ser 4. og 3. plass på lista over tidenes beste adventure-spill.

‹‹ Nummer 8/7 – Nummer 4/3 ››

Med Eric Idle fra Monty Python på laget vartet spillstudioet Perfect 10 Productions midt på 90-tallet opp med ett av tidenes morsomste spill. Fem år tidligere hadde Lucasarts startet det som kom til å bli tidenes mest suksessfulle adventure-serie. I dag ser vi på nummer 8 og 7 på lista over tidenes beste adventure-spill!

8. Discworld (1995)
Perfect 10 Productions
Vanskelighetsgrad: Tilnærmet umulig (sprenger skalaen)

Om spillet: Terry Pratchetts ultrapopulære tulleserie Discworld står fremdeles høyt på fantasy-litteraturens salgslister i hele Europa. Selv om bøkene ofte kun har det felles at de foregår på nettopp Discworld, er det for spillelskere umulig å komme utenom “magikeren” Rincewind. I 1995s fantastiske Discworld: The Trouble With Dragons blir vi vitne til et av de vanskeligste og morsomste adventure-spillene igjennom tidene.

Eric Idle har stemmen til Rincewind, den mest håpløse magikeren i Ankh-Morpork, den største byen på Discworlds overflate. Som Rincewind må vi ødelegge en slem drage som sakte ødelegger byen og terroriserer dens innbyggere. Tiden er verdifull, for hvis ikke vår merkelige magiker klarer å drepe dragen før en ridder i skinnende rustning gjør det, ja, da skjønner hele byen at det ikke er bruk for magikere lenger. Spillet bidrar med så mange klassiske episoder at det nesten er umulig å få oversikt samt visse løsninger som er bortimot umulig å finne ut av uten å jukse seg til løsningen på internett. Mange vil nok argumentere for at det fortjener en plass høyere på lista, men konkurransen er hard og derfor blir det med en knallsterk åttende plass på Rincewind og kompisene på Unseen University.

Snorre: Med en gang vi entrer topp 10 kommer alle de absurde spillene inn (Sam and Max sist)! Hvorfor liker vi egentlig disse merkelige titlene TampongThomas? Har vi hjernefeil?

Thomas: Et godt spørsmål SamarinSnorre, som ikkje uten videre lar seg besvare. Visst er dei to seinaste spillene på lista riktig så tullete, men det er vel på mange måta akkurat det som gir dei det lille unike ekstra. Er det fett å løse krimgåter med våre venna i Runaway og Hopkins FBI? Så absolutt. Er det enda litt fiffere å kjøpe magiske bananer som åpner portala til andre dimensjona? Er det fiffere å gå igjennom nevnte portal og finne seg sjøl dritings i parken 24 tima i forveien med en sommerfugl fanga i alkoholdandert utpust? Er det fiffere å bruke diverse reptilskapninga for å få tak i nevnte sommerfugl for så å la den fly lykkelig omkring ved ei tilfeldig lampe på en tilfeldig plass i byen? Er det fiffere at det begynner å regne ved den lampa på grunn av det overnevnte sånn at han som står under må ta av seg klesplagget du desperat trenger for å komme deg videre til neste narkotikapuzzle? Er det fiffere? Ja jøss ScatpornSnorre, det er fiffere. Vil du si nokke om kas vanskelighetsgrad spillet byr på?

Snorre: Haha, du kan få sagt det, min gode venn, ToriSpellingfantastThomas! Syns også du får ganske godt frem hvordan vanskelighetsgraden faktisk er, nemlig “umulig+”. Til tider er jo heile spillet ridiculous, jeg innrømmer at jeg selv måtte jukse med en guide for å klare hele, men akkurat på Discworld tror jeg ikke det fins en sjel som har fått det til uten (her oppfordres det til å kommentere fra dere lesere). Nå er det ganske så mange år siden eg satt i slottet i Holten med en kompis og styrte Rincewind på Playstation1, men jeg minnes fremdeles hvordan vi slet i ukesvis bare med å få dragepusten, noe som strengt talt er av det enklere å få til i spillet! Men du har jo nettopp prøvd deg på ny siden du er så priviligert å ha Windows. Var det like vanskelig den dag i dag som da vi leika actionhelt i skogen og klipte ut bilder av Lek i 12årsalderen?

Thomas: Knis, fullstendig korrekt kjære StraponSnorre, Discworld var umulig som hormonell 12 åring, og det er minst like umulig den dag i dag, då rett og slett fordi spillets mange puzzles bare er beint fram usakelige. Men der man stort sett river seg i håret over å stå fast er det faktisk heilt greit når det er snakk om Rincewind og Discworld generelt. Spillet byr på mange festlige karaktera med mangt et satirisk gullkorn å skjule. Både stemning, musikk og dialog er faktisk heilt sjef, og der eg vanligvis nerd-raga over verdens simplaste puzzle i Broken Sword er det heilt OK å bruke 2 uker på å finne ut at en pakke popcorn faktisk SKAL spleisas med en julesokk. Har du nokke du vil tilføye til slutt Snorre-sama?

Snorre: Det meste som kan sies er vel blitt sagt TeabagThomas! Dermed kan vi trygt ta av oss wizard outfitsa og gjøre oss klar til “sverd-fight” i Karibien!

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

7. The Secret of Monkey Island (1990)
Lucasarts
Vanskelighetsgrad: Middels

Om spillet: Lucasarts (for tiden under navnet Lucasfilm Games), kongene av adventure-spill, ga i 1990 liv til verdens beste spillserie for pirater. The Secret of Monkey Island var det første spillet av 4 som for lengst har oppnådd kultstatus hos oss som har peiling på gode adventure-spill. Ron Gilbert, Tim Schafer og Dave Grossman kom sammen til en orgasmisk trio av kreativ genialitet.

Vi styrer Guybrush Threepwood, en ung kæll som er gira på å bli fryktløs pirat. Han må igjennom flere usaklige utfordringer for å få bevist at han er en pirat, men ikke lenge ute i spillet dukker viktigere ting opp på agendaen for unge Guybrush. Guvernør og superbabe Elaine Marley blir kidnappet og Guybrush må ut på tokt for å redde henne.

Spillet fikk i sin tid fantastiske anmeldelser og flere kjendiser har gått ut og kalt det sitt favorittspill (bla. Steven Spielberg og Elijah Wood). Selv om vi her på Den Ukentlige driter hardt i kjendiser er dette to som vi nå trygt kan stryke fra dopapiret. Har du ikke prøvd Monkey Island-serien før er dette den eneste plassen å begynne. Knallsterk anbefaling fra oss.

PS: Du kan få hele soundtracket til spillet på fantastiske MixnMojo!

Snorre: Pirathilsen kjære TerpentinThomas! Nå er det på tide å ta for seg en virkelig stor klassiker, av mange kanskje regnet som den aller største klassikeren av alle de store klassikerne! The Secret of Monkey Island er jo første møte med tidenes adventure-helt, den mektige Guybrush Threepwood! Siden en av de morsomste tingene med dette spillet (og serien generelt) er de hysteriske “ordduellene”, hvor den beste replikken er den eneste måten å vinne en intens sverdkamp på, syns jeg det bare er rett og rimelig at vi kjører litt klassiske insults fram og tilbake i vår lille samtale. Derfor stiller jeg deg spørsmålet, hvem er tøffest, Guybrush eller ParadisePetter? Og bare så du vet det: My sword is famous all over the Caribbean!

Thomas: Too bad no one’s ever heard of YOU at all, SpritkokerSnorre. Men rett har du like fullt, sjøl om det er masse meir til det fabelaktige Monkey Island universet enn insult sword fighting. For det første skal det jo siast at vår eminente protagonist Guybrush er hysterisk sjef på sin vei gjennom dinna episke utgaven av dei karibiske øyer. Satt til den tidlause LucasArtsmodellen som la grunnlag for andre listeverdige adventurespill gjør Secret of Monkey Island det forrykande bra, der story, puzzles, humor og musikk går alvorlig langt over pari. I tillegg skal det jo nevnast at Monkey Island er innehaver av en antagonist som er MINST like herlig som protagonist Guybrush, nemlig vår zombie/spøkelses/uberpiratvenn LeChuck. Eg får vel spørre om det er nokke du vil si om han SoperSnorre, sjøl om: You are a pain in the backside, sir!

Snorre: Jazzå TanktopThomas, your hemorrhoids are flaring up again, eh? Men det er greit, er det nemlig en jeg vil snakke om så er det vår gode sadistvenn LeChuck. En av mine favorittscener i Monkey Island 1 er nemlig den hvor Bob, en stakkars uskyldig minion av nevnte piratkaptein har en dypere samtale med “captain evil”:

Bob: Captain LeChuck… sir… I…
LeChuck: Ah… There’s nothin’ like the hot winds of hell blowin’ in your face.
Bob: No sir… Nothing like it… Ah… Sir… I…
LeChuck: It’s days like this that make ye glad to be dead.
Bob: Oh, yes sir… glad to be dead…
LeChuck: Ye are glad to be dead, RIGHT?
Bob: Oh yes sir. I feel so luck that you happened to capture my ship, then murder me and everyone on board… yes sir… lucky.
LeChuck: Glad to hear it.

For selv om LeChuck til tider kan være ganske ond, så gjemmer det seg nok en varm antihelt under det etterhvert brennende skjegget. Et hvert eventyr må ha en god fiende, en fiende som man kan like, og akkurat disse kriteriene oppnår vår pirathomie med glans. Han er både episk og helteit på en gang. Er det noen andre karakterer som er verdt å like TupacThomas? Forresten, disser du meg for at ingen har hørt om meg? I got this scar on my face during a mighty struggle! Bare så du veit det!

Thomas: La det være sagt SopranoSnorre, I hope now you’ve learned to stop picking your nose. Det er vel rimelig å nevne Stan som en av dei hyggeligste gjengangerane i Monkey Island, og seriens desidert hyppaste businessmann. Alt fra lik-kister til forsikring prøva Stan å prakke på Guybrush gjennom serien. I Monkey 1 er det riktignok snakk om skip, men uansett ka han måtte selge går det som regel stort sett til helvete med vår venn Stan ka monkeymaking angår. Det var stort sett det eg hadde på hjertet SyfilizSnorre. Har du nokken avsluttande ord til leserane til tross for at You have the manners of a beggar. (?)

Snorre: Mannerene kommer av at I wanted to make sure you’d feel comfortable with me. Men nei, jeg er rimelig fornøyd. Det er ikke stort annet å si enn at alle som leser dette må google seg fram til denne klassikeren fort som faen. Mange timer med moro venter dere. Med vennlig hilsen SolariumSnorre og ThaimassørThomas!

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

… Vi nærmer oss toppen, og neste gang er det igjen pirater og trollmenn som stjeler overskriftene når vi ser på 6. og 5. plass på lista over tidenes beste adventure-spill!

‹‹ Nummer 10/9 – Nummer 6/5 ››

Så var det tid for å hoppe frem litt i tid i forhold til spillene vi så på sist på lista over tidenes beste adventure-spill. Plass nummer 16 og 15 er omtrent så forskjellige som de kan bli og omtrent det eneste de har felles er at begge hadde ett tøft utgangspunkt som oppfølgere til store suksesstitler. Vi i DU mener begge spillene kan være stolte av seg selv og at det ene til og med kanskje er bedre enn forgjengeren.

16. Discworld Noir (1999)
Perfect Entertainment
Vanskelighetsgrad: Vanskelig

Snorre: Når det tredje Discworld-spillet kom ut må det sies å ha hatt et grusomt utgangspunkt. For det første skulle man forsøke å opprettholde den utrolige humoren i de to første spillene, for det andre var ikke Monty Python-medlem Eric Idle med som skikkelsen Rincewind og for det tredje hadde serien gjort spranget fra 2d til “liksom-3d”, noe som fikk mange fans til å reagere negativt. Mange av bekymringene stemte forsåvidt overrens, spillet var ikke på nivå med sine forgjengere når det gjaldt den humoristiske biten og grafikken var ikke lenger like sjarmerende. Men etter den første skuffelsen ble det vanskelig å gjøre noe annet enn å glede seg over det man spilte. Hovedpersonen Lewton, en gretten detektiv, hadde flere perler på lager og Discworld-verdenen fikk vise seg fra en adskillig skumlere side. Drap i fleng hadde forsåvidt vært en ingrediens i tidligere spill også, men nå var den humoristiske avstanden fra det vekke. Resultatet ble som tittelen Noir antyder – mørkt.

I motsetning til Lucasarts Grim Fandango, som også brukte episke noir-elementer, ble Discworld Noir en mer utradisjonell historie som bidro til å friske opp sjangeren. Blant ingrediensene kunne vi finne varulver, kjærlighet mellom troll og mørk magi. Dessverre tok flere ting knekken på Discworld Noir og etterhvert utviklerteamet Perfect Entertainment. Spillet ble fort vanskelig å få tak i og solgte derfor ikke nok med tanke på hvor dyrt det var å utvikle. Et femtitalls timer med ypperlig stemmeskuespill og hundrevis av ulike plasser å boltre seg i viser i følge oss i DU at de dårlige salgstallene var ufortjente. Discworld Noir er et fantastisk adventure-spill, som nok fungerer mest om man ser det som en separat tittel skilt fra de to første spillene i serien. Om du skulle komme over spillets fire cder i en bruktbutikk eller på nettet råder vi deg til å flekke fram kredittkortet fort som fy – Discworld Noir er nemlig en opplevelse du bare må unne deg!

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

15. Little Big Adventure 2 (1997)
Adeline Software International
Vanskelighetsgrad: Enkel

Thomas: Herlige LBA2 blei utgitt opptil fleire ganga i løpet av gromårene 96-97 grunna grafikkfeil og generelle screwups fra teamet i Adeline Software. Broer man absolutt MÅTTE krysse eksisterte ikkje, og himmelen var alt fra behagelig blå til sjokkerande rosa. Pirkefeil altså. Til slutt fikk folk og fe labbane på det som skulle bli det endelige spillet. Og for et spill det var.

Vi påtar oss rolla som Twinsen. Han bor på planeten Twinsun og er stort sett the man i alle tenkelige sammenhenga. Etter å ha daska skurkefyren i LBA1 er det no utspekulerte aliens som har valgt å dandere Twinsun i all mulig djevelskap som skal få bryne seg på Twinsen og alt han har å by på. No tenker eg ikkje nødvendigvis på barbarsveisen hans eller hans relativt suspekte kjortel. Neida, Twinsen har våpen og.

For la det være sagt, sjølve rota til et vellykka spillkonsept er i nesten alle tilfeller dreping, og LBA2 er intet unntak. Riktignok sverga spillet til den typen vold vi kanskje kan klassifisere som barnevennlig, men koselig vold til tross, LBA2 er på ingen måte tufta på sunne kristne verdia. Twinsen bruka i hovedsak magi om han vil skade nokken, og det gjør han best med sin magiske ball. Nei, ikkje en ball han pakka på og kasta på folk. En magisk ball. Magic Ball. Det viktigste vi har faktisk. For den her bruka man ikkje bare til å ta folk av dage. Neida, den her fungera og som nøkkel for dei utallige dørene man er nødt å åpne for å komme seg framover. Og  kem har vel ikkje sett seg lei av spill der du er nødt å finne 6000 nøkla for å åpne like mange dører? Dei fleste (håpa eg). Av faktisk fysisk tilstedeværande våpen kan Twinsen velge i blant anna sverd, lasterpistol, en hanske (?) og en dart-gun som det så fint heiter. Til alle haglefans må eg bare beklage. LBA2 lar oss ikkje skyte bein og arma av  folk. Blod ser vi og fint lite til. Men folk dør, og då burde jo alle være happy.

Little Big Adventure 2 var storslagent i si tid. 3d grafikk og mobile kontrolla gjorde spillopplevelsen upåklagelig. Det, i tillegg til fiffe soundtracks gjør sitt til at det her er et retrospill vi i redaksjonen kan anbefale på det varmaste.

Click here to view the embedded video.

… Topp 10 nærmer seg med stormskritt, men først er det noen titler igjen som skal vises frem. Neste gang skal vi se på et av de nyeste spillene på listen samt et av de eneste spillene (som ikke Lucasarts har laget) som kan sies å være en vellykket adapsjon fra en film. Power!

‹‹ Nummer 18/17 – Nummer 14/13 ››