Konserten var iallefall alt ein kunne forvente, lokomotiv og kanoner, oppblåsbare damer og kirkeklokker. Rock’n'Roll av fin gamal årgang. Men la oss heller sjå og høyre enn gje oss i kast med den heller vanskelig oppgåven å beskrive musikk med ord. Dei mest dekkande orda er iallefall vilt fifft!

Thunderstruck

Back in Black

TNT

For Those About To Rock (We Salute You)

Som sagt: Vilt Fifft!

Det som hindrar toppkaraker er at konsertopplevelsen ikkje blei så god som den burde vore på ein så framifrå konsert. Grunnen til dette er dei mange tusen som hadde bruk nærmare 700 kroner på bilett til ein konsert det dei heile tida stod rett opp og ned med armane i kors og ikkje gjore anna enn å komme med litt høfleg applaus etter songane, søle øl på andre eller be sidemannen om snus mitt under gitarsoloen på Shoot to Thrill.

Merkelige folk, altså.

Men først, for alt som er godt og vakkert i verden: Du må ikkje finne på å høyre heile sangane, det har ikkje øyrene dine godt av. Eit minutt held lenge!

3. plass: The Clash – Should I Stay Or Should I Go

2. plass: AC/DC – You Shook Me All Night Long

1. plass: Johnny Cash – Hurt

Vi har også ein del sanger som nesten nådde opp, og derfor må nevnast med hederlig omtale.

Oasis – Wonderwall

50 Cent – P.I.M.P

Motörhead – Ace of Spades

Nå som vi for snart to uker siden tok steget inn i 2009 føler vi i DU at det er på tide å ta en liten kavalkade over det vi mener er de beste musikkutvigelsene i året som gikk!Selv om redaksjonene i Dagbladet, Aftenposten og VGs papirutgave for lengst har publisert sine politisk korrekte favoritter fra 2008 har vi i DU følt at det eneste riktige ville være å vente til nyttår. Dette har vi gjort i rein respekt til alle de uavhengige artistene uten sans for timing, som har bestemt seg for å gi ut platene sine i tidsrommet mellom julaften og nyttår.

Før vi setter i gang er det viktig å presisere at det er mange gode plater som ikke nådde helt opp. Blant dem finner vi blant annet Lindsey Buckinghams Gift of Screws, Deerhunters Microcastle, Elbows The Seldom Seen Kid, Flight of the Conchords-soundtracket og Lindstrøms elektronikaepos Where You Go I Go Too. Årets store hype, Fleet Foxes selvtitulerte album, har heller ikke funnet plass blant DU sine musikkeksperter.

Snorres topp 3:

1. TV on the Radio – Dear Science
Oppfølgeren til Return to Cookie Mountain er mindre krevende. Men desto mer moro!

2. The Hold Steady – Stay Positive
The Hold Steady må være et av verdens mest stabile band. Heile plata er knall, selv om sekseren i Dagbladet blir å ta litt i.

3. MGMT – Oracular Spectacular
Vanskelig å bruke andre ord enn ‘gøy’ når man skal beskrive denne Flaming Lips-produserte godbiten!

Bjørnars topp 3:

1. AC/DC – Black Ice
Dei gamle er best, og ingen kan true kongane av Rock’n'Roll. Kvalitet over heile linja, berre ein svak sang av 15 mulige. 5 Pølser.

2. Airbourne – Runnin’ Wild
Rock med fyllaånde, dårleg manerar og ustelt hår. Tøft som berre pokker. 5 Pølser.

3. Oasis – Dig Out Your Soul
Noel Gallagher er ein av verdens mest solide låtskrivarar i sin sjanger, men her lar han dei andre i bandet få for stor plass. Dei er på langt nær like flinke. 4 pølser, men det er fire sterke pølser. Krydderpølser!

For å avgjøre hvilken av disse utgivelsene som fortjener prisen for årets plate har våre anmeldere gitt karakterer til hverandres topp 3.

Snorre om Bjørnars topp 3:

1. AC/DC – Black Ice
Gamlegutta kan jo faktisk rocke fremdeles! Var sikker på at det her kom til å bli slitne greier, men der tok eg grundig feil. 5 pølser.

2. Airbourne – Runnin’ Wild
Dette høres ut som AC/DC, men klarer likevel ikke å bergta meg på samme måte som rockegudene. 4 pølser.

3. Oasis – Dig Out Your Soul
At Oasis har et godt øye for gode melodier har jeg aldri tvilt på. Men denne gangen klarer de ikke å fange meg. 4 pølser.

Bjørnar om Snorres topp 3:

1. TV on the Radio – Dear Science
Ikkje helt min kopp med te, dette, men personleg smak har ingenting med kvaliet å gjere. Men eg er likvel ikkje helt overbevist. 4 pølser.

2. The Hold Steady – Stay Positive
Snakk om positiv overraskelse, desse skal eg ut å kjøpe plata til. 5 pølser, lett!

3. MGMT – Oracular Spectacular
Fengande, på ein snål måte. Men snål er her ingen negativ beskrivelse. Svært postivt bekjentskap, desse folka. 5 pølser.

Så hva er da årets beste plate? Tyngda på vektskåla har blitt resten av DU-redaksjonens synspunkt. Og siden vår kjære redaktør medvillig har innrømmet at han bare har kjøpt en plate i året som gikk, og at denne er blant konkurrentene for førsteplassen, blir valget lett. Dermed blir lista seende slik ut!

På tredjeplass finner vi psykidelisk synth-pop hos gutta i  MGMT på plata Oracular Spectacular.

Like under førsteplassen ender sørstatsrockerne i The Hold Steady. Stay Positive er en av de absolutt beste utgivelsene i 2008.

Click here to view the embedded video.

Men på overlegen førsteplass finner vi gamlekarene i AC/DC. Med Black Ice gjør de det likevel vanskelig for oss å legge merke til at de har eldes i det hele tatt. Rock’n'roll ain’t noise polution!

For observante lesere er det lett å legge merke til mangelen på hip hop, rap og RnB på lista. For dere har vi to muligheter, gå til anskaffelse av Lil Waynes Tha Carter III eller sjekke ut RYM, som strengt talt gir et mye mer helstøpt inntrykk av musikkåret som var enn noen andre!

Har vi glemt noen? Reagerer du på den åpenbare mangelen på jazz eller klassisk musikk? Del gjerne dine favoritter i kommentarfeltet under!

Konserten på Valle Hovin i juni blei satt opp som ein ekstrakonsert som føge av den enorme pågangen ein opplevde då billettane til AC/DC sin konsert på Telenor Arena i februar blei lagt ut. Billettservice har visstnok aldri opplevd makan til pågang etter billettar som den gong, og undertegna var ein av veldig mange som sat ganske så frustrert igjen etter at idiotsystemet som billettservice tilbyr sine nettkundar knakk saman grunna pågangen.

Så det var sjølvsagt jubel og glede når det blei annonsert at Angus Young & Co ville spele på Valle Hovin under sommarens stadionturne, ein del av Black Ice-turneen, som nett no pågår for i Nord-Amerika. AC/DC har opplevd ein stor popularitetsboom etter at dei gav ut den kritikarroste comeback-plata Black Ice no i haust, til og med dei mest kred-fanatiske musikkforståsegpåarane som finnst har gått frå å omtale AC/DC som mannsjåvinistiske harrytassar til rockelegender. Dei kom til og med på coveret av Rolling Stone Magazine.

Vi kan gje ei kort innføring i AC/DC si historie får våre interesserte lesarar: AC/DC blei grunnlagt av Malcolm Young i Sydney, Australia, på det tidlege syttital. Malcolm fikk med seg lillebroren Angus på gitar, og saman med den utagerande vokalisten Bon Scott og stadig utskiftbare bassistar og trommisar skape dei seg eit navn i Australias rockemiljø. Det store internasjonale gjennombrotet kom i 1979, med plata Highway to Hell. Verda låg for deiara føtter. Men akk, i 1980 klarte Bon Scott å regelrett drikke seg i hjel, så då måtte ein ut å finne ny vokalist. Valet fall på Brian Johnson. Bandet dro så til Bahamas, og med Johnson bak mikrofonen spela dei inn det som skulle bli verdas mestselgande rockealbum, Back in Black. Sia dengong har AC/DC stort sett holdt stilen, og med ugjevne mellomrom gjett ut plater som stort sett dreier seg om rock, øl og nakne damer. Dei viktige tinga i livet.

Billettane til konserten på Valle Hovin blei rive vekk på under ein time. Også våre venner i sør, danskane, opplevde ekstrem pågang då det i dag blei lagt ut billettar til AC/DC i Parken i København i dag. Også i Sverige var etterspørselen etter billettar stor. Folk som hadde stillt seg i kø for billettar i Gøteborg opplevde ein organisert kø, noko som ikkje skal ha vore tilfelle for dei som sto i kø ved Oslo Spektrum i dag tidlig.

Men anyhows, vi som fekk tak i billett har grunn til å smile, og å sjå fram til 15. juni 2009. Som det heiter i songen:
For Those About To Rock, We Salute You!

Styggedom, er det. Ta ein kikk om du tør.

Syggedomen blei framført på noko som blei kalla Divas Las Vegas, arrangert av VH1 Save the Music Foundation i 2002. Save the Music? Tullball! Destroy er ordet dei er ute etter. Eg meiner, you go girlfriend ? Celine Dion som prøvar seg på duckwalk? Og at kråka Anastacia i heile tatt for lov til å opptre foran eit levande publikum? Fysjameg!

Men frykt ei. Vi i DU vil sjølvsagt ikkje utsette øyrene dine for dette utan å tilby plaster på såret. Her får du songen slik den skal høyrast ut:

Tidenen beste musikkvideo, det er ikkje noko å diskutere ein gong. Vi slenger forresten på ein liveframføring og, berre for å være sikker på at ein får unotane ut av hovudet.