Musikkåret 2009
Totusenogni er forbi, og for et år det har vært på musikkfronten! I tiden før Jesu fødselsfest kastet avisene omkring seg de sedvanlige kåringene av årets beste utgivelser. Vi i Den Ukentlige hevder derimot ikke å sitte på slike “fasiter”. I stedet er vi fornøyd med å anbefale, uten å konkludere bastant. Derfor vil jeg presentere noen av mine favoritter fra musikkåret 2009!
1. Merriweather Post Pavilion av Animal Collective
Årets mest forhåndshypede utgivelse er så bra som alle forståsegpåerene ville ha det til. Med et annerledes sound, fantastiske melodier og ingen dødpunkt er dette årets beste plate for min del!
2. Embryonic av The Flaming Lips
Snålingene i The Flaming Lips har hatt god kommersiell suksess med sine tre siste popplater og de har slettes ikke vært dårlige heller. Men årets utgivelse, fullstendig forskjellige Embryonic, er det beste bandet har gjort siden The Soft Bulletin. Her finner man gurglesynth, noen av årets aller beste låter og tøffe Karen O. fra Yeah Yeah Yeahs som lager dyrelyder.
3. No More Stories Are Told Today I’m Sorry They Washed Away… av Mew
Vi har allerede anmeldt Mews siste plate og anmeldelsen finner du her. Plata pusher opp mot sekseren og jeg mener dette er bandets beste og mest spennende utgivelse så langt. Og plata vokser.
4. Veckatimest” av Grizzly Bear
Står for en av årets absolutt beste låt i “While You Wait For The Others”, men her finnes også hitsingelen “Two Weeks”. Grizzly Bears melodiøse pop er perfekt for alle årstider.
5. Two Dancers av Wild Beasts
Spennende unge musikere fra Storbritania igjen? Jepp, karene i Wild Beasts står for en av de mest spennende utgivelsene i 2009. Plata er forbausende jevn (på tross av tekster om rumper og støvler som skal trykkes langt opp i nevnte rumper) og det fins mye bak den herlige singelen “All The King’s Men”. Løp og kjøp!
6. Bitte Orca av Dirty Projectors
Hardhudet utgivelse fra popinnovatørene Dirty Projectors. Ja, dette er bra saker, selv om det muligens krever litt mer tilpasning enn de andre bandene på lista. Singelen “Stilness Is The Move” representerer på ingen måte plata, men den er så kul at videoen legges ved likevel!
7. Hospice av The Antlers
Overraskelse! Det går faktisk ann å lage stemningsrock som ikke følger den tradisjonelle og kjipe U2/Snow Patrol-skolen! Brooklyn-bandet The Antlers står for rett-fram-tittelen på årets liste, men la ikke dere lure, dette er nemlig bra saker.
8. Post-Nothing av Japandroids
Lavbudsjettsprosjekt fra tomannsbandet Japandroids. “The Boys Are Leaving Town” setter stemninga for det som er en melodiøs og sjarmerende indie-utgivelse.
9. Dragonslayer av Sunset Rubdown
Spencer Craig fra Wolf Parade startet opprinnelig Sunset Rubdown som et soloprosjekt, men først nå har han fått skikkelig sving på sakene. Første halvdel av plata er enormt sterk, med “Black Swan” som et udiskutabelt klimaks. Dette er melodiøs kvalitetsindie for alle penga!
10. The xx av XX
Minimalistisk poprock i Interpol-land. Selv om fellestrekkene mot New York-bandet er mange, klarer XX å gjøre det originalt og, ikke minst, herlig melodisk.
Så til de platene som akkurat ikke klarte lista. Kun små fragmenter av nytelse skiller dissa fra de i bunnen av topp 10-lista, så de fortjener spalteplassen. Et av bandene som akkurat ikke klarte “cuten” står for en av årets absolutt beste singler. Scroll ned da kvinne (og/eller mann)!
Tarot Sports av Fuck Buttons
Litt electronica må også med på lista. Andrew Hung (harr harr) og Benjamin John Power står for 60 minutter med herlig electrotrip, med andreplata Tarot Sports. Albummet fikk til og med indie-idiotene i Pitchfork til å fleske til med godord og det skjer bare en gang hvert skuddår, om artisten ikke er Animal Collective, Arcade Fire eller et annet band på A.
Primary Colours av The Horrors
Nine Inch Nails har lagt sin elsk på de snåle gutta fra The Horrors og det er ikke veldig rart. Primary Colours er en sterk, men noe ujevn, plate med første og sistesporet som klare høydepunkt.
Girls av Girls
Girls snodige album er mye rart; skjeivt, snålt, merkelig og knallbra. Årets gladplate med sine 44 minutter med solskinn!
Destroyer EP av Bay of Pigs
Teknisk sett ikke et album, men likevel en så bra EP at den fortjener å være med på lista. Tittelsporet på litt under 14 minutter er høydepunktet her, men begge sangene holder svært høy standard.
Bonfires On The Heath av The Clienteles
Dette er nok gladplate nummer to på lista. Men der Girls er “skrangle-catchy” på sin utgivelse, mikser The Clienteles inn utrolig gitarspill og vakre harmonier.
Bisexual av Ungdomskulen
Ungdomskulens progressive perle var en av favorittene da vi tok for oss et aldri så lite platedryss i mai i år. Bergensmusikere som lager noe som ikke høres ut som bergensmusikere? Ja, Bisexual er et strålende eksempel på at det fins god musikk i vestlandshovedstaden også!
The Crying Light av Antony and the Johnsons
Da jeg anmeldte The Crying Light i februar, var vår lesermasse såre enig. Antony og kompani hadde gjort det igjen!
Som en liten bonus har jeg også lagt ut det som godt mulig kan være årets beste cover. Antony and the Johnsons får æren av å avslutte gjennomgangen, med sin utrolig vakre versjon av Beyoncés Crazy In Love!
