Den Ukentlige

Studentsenteret på toppen av Nygårdshøyden bidrar med flere ting enn trusene til eventuelle badeavhengige i senterets basseng og panoramautsikt mot samfunnstoppene i Nygårdsparken. For en rimelig penge får studentene her et mettende måltid som etter SIBs egen policy skal matche langt dyrere alternativ som ligger nærmere den blå sten. Våre gourmeter tok en tur.

Meny:

Bernt valgte Biffsnadder med salat og råstekte potetbåter 79 kr
Oskar valgte Pølse med potetstapp og kokte grønnsaker 59 kr
Erling valgte Narvestad Medium Pizza med skinke og tomat 99 kr

Om stemningen:

Oskar: Ka tenka du om interiøret her på Studentsenteret Bernt? Det skal jo angivelig være ganske nytt.
Bernt: Ja, ein ting skal vere klart og det er at Studentsenteret godt mogleg er ein av dei mest spektakulære lokasjonane reint arkitekturisk sett i området mellom Nygårsparken og domkirka. Her får vi sitte på eit oljebehandla gulv som på tross av sin nye dato henter inspirasjon frå det spreke 90-tall mens vi kviler bakendane våre på dei ukomfortable drittstolane dei har prestert å investere i. Men på tross av desse uromomentane kan vi ikkje klage over korleis det ser ut her, så dette er ein over middels start.
Erling: Og så mange folk her er.. Dette skal bli moro!
Oskar: Biter meg merke i at menyen, som er lik uke ut og uke inn, er konstruert og dekorert i MS Paint. Et vinkart lar seg rett og slett ikkje oppdrive så min tilstedeværelse er jo herved redusert til “ubetydelig”. Resten av drikkeutvalget er, om enn alkoholfritt, rikt på innhold. Alt fra lunken Kjeldsberg til brusande Farris er å oppdrive i dei tidsriktige kjøleskapene som strategisk nok er plassert lengst bak sånn at oss som drar på bosspann til vanlig må stresse EKSTRA masse.
Eg går forresten for ‘dagens’, altså pølser og potetmos. Ka med dokke?
Bernt: Vel, siden ingenting verkeleg frister i det heile teke, er eg frista til å spise deler av min eigen banangule kropp istedet. Men no er det jo sånn at eg er nødt til å velgje noko, så då får det vel bli den fristande biffsnaddersamlinga. “Hurra”.
Erling: Ingen smaker som deg Bernt!
Bernt: Kan ikkje du berre døy din oransje gnom?
Erling: Du kan få sagt det Bernt, tjihi! Uansett tror jeg at jeg går for pizzaen, nærmere bestemt varianten “Narvestad”, da denne ser ytterst spennende ut. Dette viser jo også at min sosiale klasse er høyere enn deres, rettelse: din Oskar, siden jeg kan bruke over 100-lappen på min mat når sidedrikken er bestilt.
Oskar: Det facinera meg at det her kommer fra en som stamma fra et genbasseng beståande av banditta, voldtektsmenn, og vaktmesterlærlinga uten oppnådd fagbrev. Du er et resultat av incestelskov, du har ingenting du skulle sagt om verken meg eller bosspannet mitt. Lite hjelper det og, at du kan betale en hundrings for maten, når hundringsen er tjent ved å stille det oransje brunauget ditt til disposisjon på perrong 5. Du er et munnsår. Sett “Narvestad” i halsen, gjerne bokstavelig.
Oskar: Har vi nokken kommentar til servitrisen? Det er jo alltid hyggelig å måtte bestille mat på tegnspråk uten at vedkommande er døv
Bernt: Mas, mas, mas. Det ser faktisk ut som om vi må hente maten sjølv. Det her blir jo bare beitre og beitre… Fiks det du Erling.
Erling: Okey!
Bernt: Vel, ho hadde garantert født fem terrorista til verden. Hurra for nye moglegheiter!

Om maten:

Bernt: Ved Gilgamesh, det her såg rimelig labert ut. Salatblandinga må ha kome ut av eit menneske. Og ikkje i frå det rette hullet. Potetstappa di ser jo ut som ei ruke Oskar. Smaka det sånn også eller?
Oskar: Vel, om vi ser bort ifra det faktum at pølsene mine er to kjøttklona av Denzel Washingtons kjønnsorgan (tjukk, mørk og grov) så ser ikkje potetstappen nevneverdig ut.. Men sånn er det jo strengt tatt med potetstappe. Det ser stort sett jævlig ut, men smaka stort sett godt. Det gjør den her og, og pølsene, sine likheta til tross, smaka heilt alminnelig greit. Grønnsaksgreiene mitt er skjønt bare tint fra en sånn Finduspose, og smaka heilt jævlig.
Bernt: Surprise surprise. Mine “grønnsaker” smakte og oppkast. Ellers var “biffkjøttet” greit nok, sjølv om nøye utkutta scener ikkje heilt kan kallast biff. Potetene var faktisk gode på smak, sjølv om dei åpenbart vart laga i fjor, medan bernaise-sausen får godkjent pluss, fordi den faktisk var nokonlunde god. Likte du vaktmesterpizzaen, herr oransje faen?
Oskar: Ja, du har vel nokken “intellektuelle” kommentara å komme med.
Erling: Skinka smakte industriell skinke og jeg savner sesamfrø. Ellers går det vel også ann å problematisere om dette faktisk er den beste pizzaen de har å by på. Er det i det hele tatt pizza jeg har spist? Jeg tror heller jeg vil være hjemme og streame videoer fra Farmhub enn å gå her igjen.
Bernt (smaker på Erlings pizza): Ja, den smakte kuk.
Erling: Skal vi nærme oss en vurdering Bernt? Ja, jeg lot med vilje være å nevne deg, ditt grønne oppkasttryne.
Bernt: Denne konflikta dykk har gåande er like spanande som 50 Cent og Kanye West sin. Eg gratulerer. Når det gjelder min vurdering av middagen må eg berre få sei at dette er noko av det verste eg har smakt ever. Ja, så gale at eg nett brukte eit engelsk låneord. Det einaste som redda det her frå totalkollaps er… Nei, vent ingenting, ein latterlig monokkel frå meg!
Oskar: Maten min kommer nok litt bedre ut av det enn din. Både pølser og potetmos smaka akkurat midt på treet, og eg forventa strengt talt ikkje stort meir for en skarve femtilapp. Derimot vil eg gjerne be dei som fant på å ta 5 kroner for en brødskalk som var hardere enn Peter North sin viagraereksjon brenne salig i helvete. Ketchup fikk eg heller ikkje gratis, nokke som på mange måta er obligatorisk tilbehør til den her retten. Grønnsakene mine smakte ballesvette, men sånn bortsett fra det fikk eg et heilt ok måltid for pengane. 2 rustne bosslokk fra meg. Har du enda nokken upassande oppgulp avslutningsvis sopErling?
Erling: Min såkalte pizza kan ikke sies å være verdt hundrelappen jeg brukte på den. Fyllet var etter alt å dømme oppkastet til noen av de mer alkoholiserte medlemmene av besetningen, og jeg kjente etter hvert en promille komme snikende. Nok til at jeg kunne stå oppreist, men også nok til at jeg ikke kunne kjøre bil fra stedet. Jeg likte også det faktum at jeg fikk en liten vibratoralarm som sa ifra når maten min sto klar ved disken. Denne fikk jo såklart ikke dere da det bare var jeg som bestilte fra den eksklusive bistromenyen. Men til tross for flott meny skrevet i kursiv Comic Sans kan jeg ikke gi mer enn 2 havrekjeks for dette såkalte måltidet.

Dom:
1/6 monokler fra Bernt +
2/6 bosslokk fra Oskar +
2/6 havrekjeks fra Erling =

Tags: kulinarisk, mat

This entry was posted on tirsdag, november 17th, 2009 at 12:26 and is filed under Kultur, Ymse. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.