En nytenkning rundt verneplikten som svar på utfordringer i eldreomsorgen
Eldreomsorgen blir sett på av arbeidstakere i den, politikere og av alle andre som en av de største utfordringene vi står ovenfor i fremtiden. Med flere og flere eldre vil vi trenge flere og flere hender i eldreomsorgen, og det har vi hverken råd til, eller folk til. Politikerne sliter med å finne svar på de kommende utfordringene og dødshjelp fremstår nærmest som et desperat forsøk på å bli kvitt de som velger selv å dø i stedet for å leve under uverdige forhold og bli en byrde for samfunnet, familie og venner.
Noe av det spesielle med det norske samfunnet er at vi som en lite land, med få innbyggere har i stor grad basert oss på dugnad og at vi i fellesskap gjør det som enkeltindividene ikke kan klare, sammen. Verneplikten har vært en bærebjelke i det norske forsvaret mer eller mindre siden leidangen. Alle menn har måtte stille opp og gi et år av sitt liv, og kanskje en uke i året, til å beskytte fellesskapet.
Nå har vi ikke lenger behov for like mange soldater. Vi er med i et internasjonalt fellesskap, NATO, som har gitt våre forsvarspolitikere og forsvarssjefer en unnskyldning for å kutte ned på antall mannskaper. Dette fører til blant annet en urettferdig skjevfordeling blant de unge mennene som blir tvunget inn i forsvaret. Det er ikke lenger dugnad når det er kun noen få som blir kalt inn.
I likestillingens navn burde jo også kvinner bli utsatt for plikttjeneste for samfunnet. Forsvaret har ikke lenger brukt for alle kvinner og menn til å gjøre plikttjeneste for dem. Dog mangler mange viktige samfunnsoppgaver arbeidskraft siden det koster for mye å ansette nok mennesker, og også fordi det ikke finnes nok mennesker til å bemanne stillingene i de forskjellige kommunene.
Verneplikten bør derfor ikke avskaffes, men endres. Nasjonaldugnadstjeneste i et år for alle ungdommer på 18 år vil både kunne gi forsvaret nok mannskaper fra år til år, og samtidig bemanne sykehjem, sykehus og andre steder hvor samfunnet trenger mannskaper fremover.
Nå er det ikke dermed sagt at disse skal kunne gjøre de spesialiserte oppgavene som sykepleiere, hjelpepleiere og andre med utdanning skal gjøre, men at de kan være assistenter for disse slik at de faglærte kan konsentrere seg om de mer kompliserte oppgavene. Faktisk trenger ikke mange eldre konstant medisinsk tilsyn av en sykepleier, men kanskje bare en samtalepartner og en som kan hjelpe de med småting, noe som en hvilken som helst person kan gjøre.
Landet vårt er langstrakt og enkelte kommuner vil ha mer bemanningsproblemer enn andre. Selv i de minste kommunene blir folk eldre og vil trenge hjelp. Da vil en nasjonaldugnadstjeneste som kan sørge for bemanningen i disse kommunene gi alle eldre i Norge en verdig slutt på livet. Altfor mange eldre sitter i ensomhet, og altfor mange ungdommer har altfor lite kontakt med de eldre. De eldre har mye livserfaring som de kan dele med de unge, så det er ikke bare de eldre som vil tjene på denne tjenesten. Vi som samfunn vil nok også bli et varmere samfunn hvor vi tar vare på alle i samfunnet vårt og gir alle verdighet.
Med billig bemanning så slipper også kommunene å måtte ansette mange ufaglærte i deltidsstillinger. De som er faglærte kan i mye større grad arbeide heltid om de ønsker det siden kommunene med tilgang på ungdommer i tjeneste for staten i et år vil kunne ha mye billigere arbeidskraft derfra. De som ønsker å fortsette i tjenesten kan få tilbud om å bli faglærte, å bli sykepleiere, og kanskje får vi flere ut i arbeid som i dag faller ut fra videregående utdanning og arbeidslivet. Kanskje vil mange ungdommer også lære at penger er ikke alt her i livet, slik som mange lærer i dag. Noe som leder vårt samfunn til å gå mer og mer bort i fra fellesskapsløsninger, dugnad og spleiselag og fordi vi heller rendyrker egoismen.
Ungdommer med innvandrerbakgrunn vil også møte mange norske eldre og mange norske eldre vil møte dem, noe som vil være med på å bygge ned fordommer. I dag er det få ungdommer med innvandrerbakgrunn i forsvaret og jeg har til og med snakket med innvandrerforeldre som tror at innvandrere ikke får lov til å ta førstegangstjeneste fordi det er forbeholdt etniske nordmenn. Ikke minst er det mange eldre som kun erfarer innvandrere fra nyhetene på tv og i aviser, som ville kunne få bygget ned sine fordommer ved å se at innvandrere også er mennesker som bryr seg.
Det er mye positivt om vi kunne fått til noe slikt. Men problemene er mange. Verneplikten er i seg selv skydd som pesten av mange, og mange mener det er slaveri satt i system, og ikke dugnad for fellesskapets beste. Arbeidstjeneste i offentlige sykehjem, sykehus og andre steder hvor en trenger flere ufaglærte til å avlaste vil ikke sees på av disse som noe særlig mer attraktivt, kanskje heller tvert i mot. Den regjeringen som foreslår noe slikt vil nok også bli veldig hardt straffet av velgerne, spesielt de yngre, når den på denne måten stjeler et helt år av livet deres.
Dog er dette mye som kan fikses på ved å presentere dette som et gode og ikke som noe negativt, og som en plikt. For.eks kan alle ungdommer få innbakt i denne tjenesten ta førerkort gratis. Andre tiltak kan også gjøres slik at tjenesten sees på som ikke bare negativ. Ikke alle hater verneplikten i dag heller, så det bør være mulig å få flertallet til å se positivt på en slik tjeneste.
En får bare håpe vi får politikere med visjoner, og nok langsiktig tankegang til å sette en slik tjeneste ut i live. Dagens fire års tenkning vil ikke være god nok for å legge frem noe slikt, det vil ta mye mer enn fire år å implementere en slik tjeneste i samfunnet. Selv om den i mange tilfeller kan ta over mye fra verneplikten med førstegangstjenesten og siviltjenesten.
Jeg håper dette blir en realitet og vi på denne måten kan gå fremtiden tryggere i møte når eldrebølgen slår inn for fult her til lands. Ikke minst kan en slik tjeneste være med på å opprettholde den norske måten å gjøre ting på, gjennom at fellesskapet drar lasset sammen, og ved at vi kan garantere likeverdige forhold over hele landet, og ikke bare i storbyene hvor det er tilgang på arbeidskraft.
Lurer på hva du har røyka…?!?
For det første må du slå opp hva ordet dugnad egentlig betyr. Det betyr blant annet “frivillig ulønnet innsats”. Å kalle verneplikten for en “Nasjonal dugnad” er jo helt skivebom! Verneplikten før, nå og i uoverskuelig fremtid vil alltid være en lønnet tjeneste og, dessverre, forsømt, fordømt og forglemt tjeneste.
“Verneplikten bør derfor ikke avskaffes, men endres. Nasjonaldugnadstjeneste i et år for alle ungdommer på 18 år vil både kunne gi forsvaret nok mannskaper fra år til år, og samtidig bemanne sykehjem, sykehus og andre steder hvor samfunnet trenger mannskaper fremover.” Her er enda et ord du må slå opp, for du har tydeligvis ikke noen forståelse for hva ordet innebærer. Verneplikt er en ordning som gjelder, hvis man blir funnet skikket til det, fra det året mannen fyller 18 år til det året han fyller 44. For vernepliktige befalingsmenn så gjelder verneplikten frem til fylte 55. Så hvis du skal endre verneplikten til en “Nasjonal dugnadstjeneste” betyr det at du vil kunne trekke ut hvor mange du vil av begge kjønn, uansett alder, i hvor lang tjeneste du vil uten tanke på når denne tjenesten skal gjennomføres og hvorvidt det passer inn med disse personenes private arbeid.. Det er forresten slik HV opererer, men det er da personell som har gjennomgårr “førstegangstjenesten” og som fremdeles er vernepliktige.
Men hvis jeg skal legge godviljen til og tolke artikkelen din så velger jeg å forstå det slik at du vil ha allmenn verneplikt for både menn og kvinner, samt at du vil ha endret førstegangstjenesten til en tvungen tjeneste av en viss tid hvor Staten kan benytte kapasiteten slik Staten finner for godt. I prinsippet er jeg tildels enig med deg om forannevnte. Det gir Staten en fleksibilitet og tildels stabil tilstrømming av billig arbeidskraft.Eneste jeg ser som problematisk er at mange av de tjenestene du vil sette inn “dugnadstjenestepersonell” er stillinger og tjenester som med hell kunne vært bemannet av vanlige arbeidstakere. Dette for å sikre inntekter til Statskassen i form av inntektsskatt, men også i form av inntekter ved forbruk av alle disse inntektene. Har du tenkt på det?
Har du vurdert å gå til legen for å sjekke blodtrykket ditt?
En slags dugnad er det. For landet som en helthet velger å frivillig velge inne demokratiske krefter som bestemmer at et år av livet skal gå til en slik dugnad, om en er i mot dette vil en kunne stemme på andre enn de som står bak en slik ordning.
Jeg skjønner godt hva ordet verneplikt betyr. Jeg skriver jo at jeg vil endre det og erstatte det med noe annet. Det vil ikke dermed bety at verneplikt vil hete verneplikt lenger, det kan hete samfunnsplikt eller hva nå det enn måtte være. Førstegangstjenesten blir erstattet med en annen tjeneste, med et annet navn. Omfanget av plikten vil også kunne endres. Det vil kreve massive lovendringer og endringer i mye for å få dette til. Det at jeg mener det kan baseres på rammeverket som verneplikten står for betyr ikke at jeg ikke skjønner hva verneplikten er.
Og nei, Nasjonaldugnadstjeneste betyr ikke hva du påstår at det betyr. Det var jeg som fant på det tullete ordet for å slippe å bruke “plikt” og andre usexye ord, og at du kommer noen timer senere og fyller ordet med ditt eget innhold får stå for din regning. Det er opp til politikere som vedtar noe slikt å lage begrepene og å fylle dem med mening. Hverken min eller din mening om det har noe garanti for å få gjennomslag.
Du velger å henge deg opp i at du vet noe om verneplikten som du ikke kunne lese ut i fra min bloggpost om hva jeg ønsker meg at verneplikten, førstegangstjenesten og rep.tjeneste (som for øvrig ikke er noe bare HV driver med, både regulære avdelinger (sist under øvelsen cold response), sivilforsvaret og politireserven kaller også inn til rep.tjeneste) kan endres til å bli, det er greit det. Men det er ditt problem, ikke mitt.
Jeg ønsker meg en endring av verneplikten til en samfunnsplikt hvor en må gi bort et år av livet til samfunnet og de oppgaver som må løses, som en har problemer med å løse uten å kalle inn hele årskull med kvinner og menn til tjeneste.
Staten vil ikke kunne bemanne disse stillingene med vanlige arbeidstakere i alle kommuner i hele landet. Det er allerede bemanningsproblemer i eldreomsorgen selv i de store byene, og verre blir det.
Skatteinntektene spiller ikke noe stor rolle i dette heller da det er det offentlige som betaler lønn til de som ville fylt disse stillingene (som ikke eksisterer eller står tomme pga manglende penger og bemanning). I stedet for å betale ut 100 kr og ta 70 inn igjen i skatter og avgifter for.eks, kan en betale ut/bruke på tiltak som førerkort til alle som deltar osv de 30 kronene som ikke vanligvis ville funnet veien til fellesskapskassen, som en igjen da vil komme inn igjen i form av avgifter på kjøp selv om de er skattefrie.
Selv om det kunne kanskje kan lønne seg å ha vervede i forsvaret i stedet for vernepliktige kan det ikke sammenlignes med en slik tjeneste jeg forslår da en i forsvaret trenes opp ved å forbruke veldig dyrt utstyr og matriell som i mange tilfeller må byttes ut med hver eneste vernepliktig soldat.