Mine Tanker Om Michael Jackson
Det er to ting å si om han, han var et musikalt geni og et misbrukt barn. Med misbruk mener eg ikke seksuelt misbruk men heller at han ble brukt uten skrupler for å tjene penger, kontrollert med jernhånd av en tyrranisk far. Han hadde ikke engentlig en barndom og brukte mye av sitt voksne liv på leting etter en. Han ble åndelig og mentalt voldtatt i en veldig ung alder og han kom seg aldri over det. Når en såg han forandre rase, alder og nesten kjønn såg eg en dypt plaget person som lette etter noe som vi tar for gitt, et normalt liv. Men han hadde ingen måte å finne veien på, han hadde ingen virklige venner til å rådgi og støtte han. Penger og berømmelse førte til selvbedrag som narcissisme og nytelsessyke. Han har selfølgelig skylden for sin bissarre livstil selv, men skaden påført han av egen familie og senere de som var mer motivert av penger og makt enn lojalitet og vennskap var til slutt uopprettelig.
Eg digget musikken hans. Han lagde tidenes beste musikkvideo og noen av de beste albummene gjennom tidene. Han var alt kulturen vår dyrker, men han var helt klart fryktelig ulykkelig, pint, redd og alene. Eg sørger over han men og over kulturen som skapte og til slutt ødla han. Kulturen er brutal og dødlig med berømmelse som kjerneverdien og penger som eneste motiv. 
