“Verdens beste album” tolket på nye måter!
Nå som sommeren er i anmarsj, eller forsåvidt også begynt for mange, dreier Den Ukentlige seg mer og mer om Youtube-artikler. Sommersola er for fristende og våre ellers så trofaste redaksjonsmedlemmer forføres ut for å lufte sine hvite legemer i større grad en resten av året.
I 1959 ga Miles Davis ut plata Kind of Blue. Med hans stjerneensemble av musikere (Coltrane, Evans, “Cannonball Adderley” osv) satte han standarden for en hel jazzgenerasjon med en av tidenes mest kjente og tidløse plater. Det er ikke uten grunn at jazzentusiaster, men også “vanlige” dødelige mennesker (som meg), ofte har stemplet den som tidenes beste plate. Men siden det i år er 50 år siden plata kom ut, tenkte vi at det kunne være morsomt å kikke på platas spor i litt andre “kunstformer”.
Først ut er en progvariant (signert gigantene i Gong) av herlige So What.
Marimbavibes på en enda funkiere versjon av Freddie Freeloader.
Det har ingenting for seg å finne en alternativ variant av Blue In Green, her er alt annet enn originalen overflødig.
Crazy strykervariant av All Blues er neste mann ut!
Til slutt, ett bissart kvinnemenneske som danser foran garasjeporten til Flamenco Sketches!
Konklusjonen må være at originalen fremdeles er best 50 år etter sin utgivelse!
