Den Ukentlige

Space the final frontier. I den amerikanske kulturen har drømmen om nye oppdagelser og å rydde og kolonisere nytt uoppdaget og ubebodd (om du ikke regner med indianere) område alltid vært en del av det som gjorde USA til det som det er i dag. Det er derfor kanskje ikke rart at det mest populær sci-fi franchiset noen sinne handlet om oppdagelser ut i det store universet.

Introen til den første av Star Trek seriene.

Gene Roddenberry hadde en visjon og fra hans visjon ble tv-serien Star Trek til. I Roddenberry sin visjon var det ikke rasisme eller noe skille mellom menn og kvinner. Dette kom til uttrykk i den første seriens mannskap hvor en asiat(Sulu) og en russer (Chekov) var en viktig del av operasjonene på kommandobroen i en tid sårene etter 2.verdenskrig fortsatt var tilstede i samfunnets kollektive hukommelse og også i en tid hvor den kalde krigen mot Sovjetunionen var i full gang.

Enda mer revolusjonerende var det selvfølgelig at det også var en kvinne på broen, og ikke bare var hun kvinne, men hun var også afroamerikaner i en tid hvor raseopptøyer og motsetninger ikke var noe som bare hadde skjedd, men også noe som foregikk. Uhura og Kirk sto også for tidenes første kyss mellom en svart kvinne og en hvit mann på TV:

Star Trek skapte historie med dette kysset.

Den første av Star Trek seriene er kanskje den mest kjente også. Kaptein Kirk, McCoy og Spock var trekløveret som dro oss igjennom handlingen. McCoy var den følsomme som alltid var drevet at sterke følelser og handlet i affekt, hans motstykke var Spock, fra Vulcan som var del av en rase som satt logikk som det høyeste av alle idealer og som hadde lært seg å undertykke sitt eget følelsesliv. Mellom de to var det Kirk som var mellommann og megler. Som kaptein handlet han på bakgrunn av rådene fra de to, og fra de andre i mannskapet, noe som også skulle gå igjen i franchiset.

Vår mann McCoy: I’m a doctor not an escalator

En ting som ikke gikk videre i franchiset var noe som de fleste også forbinner med Star Trek og kaptein Kirk, nemlig det at det å ”boldly go where no man has gone before” ofte betydde at Kirk brukte sjarmen sin til å… vel , bilder sier mer enn ord:

Kaptein Kirk hadde en nærmest dyrisk tiltrekningskraft!

At dette ikke ble videreført i senere serier kan ha noe med at den neste kapteinen var en eldre britisk herremann som ikke hadde så mye hår på hodet. Serien gikk altså i stor grad ut på nettopp det som det forrige klippet viste, romskipet drar rundt og møter nye sivilisasjoner og livsformer og Kirk blir personlig med dem. Men det var ikke bare Kirk sin dyriske tiltrekningskraft serien handlet om.

Serien gav også et speilbilde av samfunnet som var på den tiden og mange politiske, etiske og sosiale problemer ble møtt i serien, og kanskje enda mer i filmene som kom etter serien var over. Den kalde krigen ble speilet i en kald krig i verdensrommet mellom føderasjonen og The Klingon Empire, i den siste av filmene med mannskapet fra den orginale serien ble den kalde krigen avsluttet etter at en katastrofe ikke helt ulik Tsjernobyl skjedde på en planet i det Imperiet, filmen kom ut i 1991 etter at muren hadde falt og Sovjetunionen var på vei til å oppløses.

Trailer til den siste av filmene med den den originale besetningen.

Et annet problem som ble møtt i filmene var hva som skjer etter at vi har utryddet en dyreart? Når det viser seg at hvalene var faktisk ganske smarte og at jorden kommer under angrep fra deres venner ute i universet som leter etter dem har ikke våre helter mye annet valg enn å reise tilbake i tiden og prøve å rede hvalene fra onde hvalfangere som i alle fall banner på norsk:

Kirk & Co stopper noe som kanskje er noske hvalfangere, legg merke til “fytti helvete” 45/46 sekunder inn i klippet.

Men var nå dette god underholdning, og er dette fortsatt god tv for mennesker i dag? At en har valgt å legge inn nye spesialeffekter i serien og gi ut serien på nytt kan tyde på det. Noe som også kan tyde på det er at en faktisk har valgt å basere den neste Star Trek filmen på nettopp denne serien, denne gang uten feite skotter med bart og gråhårede skuespillere som fortsetter langt etter at pensjonsalder er oppnådd (om du ikke regner med Spock som skal være med), men med unge hote skuespillere.

Trailer for den nye Star Trek filmen. Den Ukentlige vil selvfølgelig komme med en fyldig anmeldelse av denne så snart den går på kino.

Men det var da den gamle serien vi skulle ta for oss her og et lite knippe av ekspertkommentatorer vil gi TOS sin dom om dette er noe som er verdt å sjå for den kvalitetsbevisste tv-seer i dag:

Alexander: Serien i seg selv er rett og slett et kulturelt fenomen og bør på bakgrunn av dette sees av alle som er opptatt av god tv. Det er ikke tvil om at serien kan være noe ensformig, men til tross for dårlige spesialeffekter så er mange sosiale, etiske og politiske kommentarer i serien gode den dag i dag. Filmene derimot er helt geniale, og er fortsatt geniale den dag i dag og er et must for alle Star Trek fans og trekker helhetskarakteren kraftig opp.

Bjørnar: Eg har berre sett ein episode av denne serien, den handla om underjordiske damer som stjal hjernene til folk. Det var snåle greier. Ja, og så har vi den filmen då Spock drep Gud. Snålt det og.

Erlend: Det må innrømmes at jeg ikke har hatt anledning til å se så mange episoder av TOS enda, men det vil nok komme senere. Til tross for meget stilfulle drakter, fantastisk morsomme tekniske detaljer (for oss i dag) sitter jeg alltid igjen med en følelse av at episodene er over samme lest; “komme til en ny plass, skyte, ødelegge fienden og dra videre”. Til tross for lesten er serien verdt å få med seg, noe som absolutt trekker opp. Det blir 4 pølser fra meg.

Star Trek The Next Generation >>

Tags: anmeldelse, Film, star trek, TOS

This entry was posted on tirsdag, april 28th, 2009 at 14:20 and is filed under Anmeldelser, Film og musikk, Kultur. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.