Tidenes adventure-spill: nummer 8/7
Med Eric Idle fra Monty Python på laget vartet spillstudioet Perfect 10 Productions midt på 90-tallet opp med ett av tidenes morsomste spill. Fem år tidligere hadde Lucasarts startet det som kom til å bli tidenes mest suksessfulle adventure-serie. I dag ser vi på nummer 8 og 7 på lista over tidenes beste adventure-spill!
8. Discworld (1995)
Perfect 10 Productions
Vanskelighetsgrad: Tilnærmet umulig (sprenger skalaen)
Om spillet: Terry Pratchetts ultrapopulære tulleserie Discworld står fremdeles høyt på fantasy-litteraturens salgslister i hele Europa. Selv om bøkene ofte kun har det felles at de foregår på nettopp Discworld, er det for spillelskere umulig å komme utenom “magikeren” Rincewind. I 1995s fantastiske Discworld: The Trouble With Dragons blir vi vitne til et av de vanskeligste og morsomste adventure-spillene igjennom tidene.
Eric Idle har stemmen til Rincewind, den mest håpløse magikeren i Ankh-Morpork, den største byen på Discworlds overflate. Som Rincewind må vi ødelegge en slem drage som sakte ødelegger byen og terroriserer dens innbyggere. Tiden er verdifull, for hvis ikke vår merkelige magiker klarer å drepe dragen før en ridder i skinnende rustning gjør det, ja, da skjønner hele byen at det ikke er bruk for magikere lenger. Spillet bidrar med så mange klassiske episoder at det nesten er umulig å få oversikt samt visse løsninger som er bortimot umulig å finne ut av uten å jukse seg til løsningen på internett. Mange vil nok argumentere for at det fortjener en plass høyere på lista, men konkurransen er hard og derfor blir det med en knallsterk åttende plass på Rincewind og kompisene på Unseen University.
Snorre: Med en gang vi entrer topp 10 kommer alle de absurde spillene inn (Sam and Max sist)! Hvorfor liker vi egentlig disse merkelige titlene TampongThomas? Har vi hjernefeil?
Thomas: Et godt spørsmål SamarinSnorre, som ikkje uten videre lar seg besvare. Visst er dei to seinaste spillene på lista riktig så tullete, men det er vel på mange måta akkurat det som gir dei det lille unike ekstra. Er det fett å løse krimgåter med våre venna i Runaway og Hopkins FBI? Så absolutt. Er det enda litt fiffere å kjøpe magiske bananer som åpner portala til andre dimensjona? Er det fiffere å gå igjennom nevnte portal og finne seg sjøl dritings i parken 24 tima i forveien med en sommerfugl fanga i alkoholdandert utpust? Er det fiffere å bruke diverse reptilskapninga for å få tak i nevnte sommerfugl for så å la den fly lykkelig omkring ved ei tilfeldig lampe på en tilfeldig plass i byen? Er det fiffere at det begynner å regne ved den lampa på grunn av det overnevnte sånn at han som står under må ta av seg klesplagget du desperat trenger for å komme deg videre til neste narkotikapuzzle? Er det fiffere? Ja jøss ScatpornSnorre, det er fiffere. Vil du si nokke om kas vanskelighetsgrad spillet byr på?
Snorre: Haha, du kan få sagt det, min gode venn, ToriSpellingfantastThomas! Syns også du får ganske godt frem hvordan vanskelighetsgraden faktisk er, nemlig “umulig+”. Til tider er jo heile spillet ridiculous, jeg innrømmer at jeg selv måtte jukse med en guide for å klare hele, men akkurat på Discworld tror jeg ikke det fins en sjel som har fått det til uten (her oppfordres det til å kommentere fra dere lesere). Nå er det ganske så mange år siden eg satt i slottet i Holten med en kompis og styrte Rincewind på Playstation1, men jeg minnes fremdeles hvordan vi slet i ukesvis bare med å få dragepusten, noe som strengt talt er av det enklere å få til i spillet! Men du har jo nettopp prøvd deg på ny siden du er så priviligert å ha Windows. Var det like vanskelig den dag i dag som da vi leika actionhelt i skogen og klipte ut bilder av Lek i 12årsalderen?
Thomas: Knis, fullstendig korrekt kjære StraponSnorre, Discworld var umulig som hormonell 12 åring, og det er minst like umulig den dag i dag, då rett og slett fordi spillets mange puzzles bare er beint fram usakelige. Men der man stort sett river seg i håret over å stå fast er det faktisk heilt greit når det er snakk om Rincewind og Discworld generelt. Spillet byr på mange festlige karaktera med mangt et satirisk gullkorn å skjule. Både stemning, musikk og dialog er faktisk heilt sjef, og der eg vanligvis nerd-raga over verdens simplaste puzzle i Broken Sword er det heilt OK å bruke 2 uker på å finne ut at en pakke popcorn faktisk SKAL spleisas med en julesokk. Har du nokke du vil tilføye til slutt Snorre-sama?
Snorre: Det meste som kan sies er vel blitt sagt TeabagThomas! Dermed kan vi trygt ta av oss wizard outfitsa og gjøre oss klar til “sverd-fight” i Karibien!
Rincewind møter Ankh Morporkhs prostituerte.
Døden er noe av det første du møter når du starter Discworld.
… Og han har kølsvart humor.
Heldigvis er bygrensen godt bevoktet.
7. The Secret of Monkey Island (1990)
Lucasarts
Vanskelighetsgrad: Middels
Om spillet: Lucasarts (for tiden under navnet Lucasfilm Games), kongene av adventure-spill, ga i 1990 liv til verdens beste spillserie for pirater. The Secret of Monkey Island var det første spillet av 4 som for lengst har oppnådd kultstatus hos oss som har peiling på gode adventure-spill. Ron Gilbert, Tim Schafer og Dave Grossman kom sammen til en orgasmisk trio av kreativ genialitet.
Vi styrer Guybrush Threepwood, en ung kæll som er gira på å bli fryktløs pirat. Han må igjennom flere usaklige utfordringer for å få bevist at han er en pirat, men ikke lenge ute i spillet dukker viktigere ting opp på agendaen for unge Guybrush. Guvernør og superbabe Elaine Marley blir kidnappet og Guybrush må ut på tokt for å redde henne.
Spillet fikk i sin tid fantastiske anmeldelser og flere kjendiser har gått ut og kalt det sitt favorittspill (bla. Steven Spielberg og Elijah Wood). Selv om vi her på Den Ukentlige driter hardt i kjendiser er dette to som vi nå trygt kan stryke fra dopapiret. Har du ikke prøvd Monkey Island-serien før er dette den eneste plassen å begynne. Knallsterk anbefaling fra oss.
PS: Du kan få hele soundtracket til spillet på fantastiske MixnMojo!
Snorre: Pirathilsen kjære TerpentinThomas! Nå er det på tide å ta for seg en virkelig stor klassiker, av mange kanskje regnet som den aller største klassikeren av alle de store klassikerne! The Secret of Monkey Island er jo første møte med tidenes adventure-helt, den mektige Guybrush Threepwood! Siden en av de morsomste tingene med dette spillet (og serien generelt) er de hysteriske “ordduellene”, hvor den beste replikken er den eneste måten å vinne en intens sverdkamp på, syns jeg det bare er rett og rimelig at vi kjører litt klassiske insults fram og tilbake i vår lille samtale. Derfor stiller jeg deg spørsmålet, hvem er tøffest, Guybrush eller ParadisePetter? Og bare så du vet det: My sword is famous all over the Caribbean!
Thomas: Too bad no one’s ever heard of YOU at all, SpritkokerSnorre. Men rett har du like fullt, sjøl om det er masse meir til det fabelaktige Monkey Island universet enn insult sword fighting. For det første skal det jo siast at vår eminente protagonist Guybrush er hysterisk sjef på sin vei gjennom dinna episke utgaven av dei karibiske øyer. Satt til den tidlause LucasArtsmodellen som la grunnlag for andre listeverdige adventurespill gjør Secret of Monkey Island det forrykande bra, der story, puzzles, humor og musikk går alvorlig langt over pari. I tillegg skal det jo nevnast at Monkey Island er innehaver av en antagonist som er MINST like herlig som protagonist Guybrush, nemlig vår zombie/spøkelses/uberpiratvenn LeChuck. Eg får vel spørre om det er nokke du vil si om han SoperSnorre, sjøl om: You are a pain in the backside, sir!
Snorre: Jazzå TanktopThomas, your hemorrhoids are flaring up again, eh? Men det er greit, er det nemlig en jeg vil snakke om så er det vår gode sadistvenn LeChuck. En av mine favorittscener i Monkey Island 1 er nemlig den hvor Bob, en stakkars uskyldig minion av nevnte piratkaptein har en dypere samtale med “captain evil”:
Bob: Captain LeChuck… sir… I…
LeChuck: Ah… There’s nothin’ like the hot winds of hell blowin’ in your face.
Bob: No sir… Nothing like it… Ah… Sir… I…
LeChuck: It’s days like this that make ye glad to be dead.
Bob: Oh, yes sir… glad to be dead…
LeChuck: Ye are glad to be dead, RIGHT?
Bob: Oh yes sir. I feel so luck that you happened to capture my ship, then murder me and everyone on board… yes sir… lucky.
LeChuck: Glad to hear it.
For selv om LeChuck til tider kan være ganske ond, så gjemmer det seg nok en varm antihelt under det etterhvert brennende skjegget. Et hvert eventyr må ha en god fiende, en fiende som man kan like, og akkurat disse kriteriene oppnår vår pirathomie med glans. Han er både episk og helteit på en gang. Er det noen andre karakterer som er verdt å like TupacThomas? Forresten, disser du meg for at ingen har hørt om meg? I got this scar on my face during a mighty struggle! Bare så du veit det!
Thomas: La det være sagt SopranoSnorre, I hope now you’ve learned to stop picking your nose. Det er vel rimelig å nevne Stan som en av dei hyggeligste gjengangerane i Monkey Island, og seriens desidert hyppaste businessmann. Alt fra lik-kister til forsikring prøva Stan å prakke på Guybrush gjennom serien. I Monkey 1 er det riktignok snakk om skip, men uansett ka han måtte selge går det som regel stort sett til helvete med vår venn Stan ka monkeymaking angår. Det var stort sett det eg hadde på hjertet SyfilizSnorre. Har du nokken avsluttande ord til leserane til tross for at You have the manners of a beggar. (?)
Snorre: Mannerene kommer av at I wanted to make sure you’d feel comfortable with me. Men nei, jeg er rimelig fornøyd. Det er ikke stort annet å si enn at alle som leser dette må google seg fram til denne klassikeren fort som faen. Mange timer med moro venter dere. Med vennlig hilsen SolariumSnorre og ThaimassørThomas!
Episk introduksjon.
Fristende trailer.
… Vi nærmer oss toppen, og neste gang er det igjen pirater og trollmenn som stjeler overskriftene når vi ser på 6. og 5. plass på lista over tidenes beste adventure-spill!
