Den Ukentlige

Det er tid for femte del i vår grundige gjennomgang av årets deltakere i Eurovison Song Contest. Som alltid er det svært mykje ymse ute og går.

Ungarn: Zoli Adok – Dance with Me

Snorre: Førsteintrykket av Jamiroquai-kopien Adok Zoli fra Ungarn er en skeiv George Michael fan i blå latexkostyme. Og det er ingenting galt med det for de som liker slikt! Nå lukter det kanskje slakt på den blonde dansenymfen, men her må jeg faktisk skuffe de som er ute etter blod. Denne sangen er småcatchy og passer betgnelsen europop mer enn samtlige bidrag fra årets Eurovision som hittil har befestet hjernebarken. Bra jobba Ungarn! 4 blodpølser.

Bjørnar: Det artige med årets bidrag frå Ungarn er jo at denne sangen faktisk var tredjevalet i den nasjonale uttakinga, men via omvegar var det altså han Adok som skal stå på scena i Moskva. Så kva har så ungararane å by på? Eg kan ikkje seie eg er serlig begeistra for dette. Ein rimelig kjedeleg sang om dansing. Adok dansar kanskje til han blir sår, men det blir berre midt på treet.

Thomas: Ærlig talt. Opptrer vi i Eurovision eller befinner vi oss på methadonfestival i Amsterdam? Vi har vel alle erfart at sanga som hører heime på Yabba-Dabba Dance ikkje hører heime i dinna konkurransen, og når man i tillegg disponera heile tour-garderoben til Boy George så er det heile dømt bra til helvete. Dinna sangen får maks 12 poeng, samtlige fra technoglade Nederland. På pølseskalaen blir det “desverre” bare ei dvask pølse.

Azerbaijan: AySel og Arash – Always

Snorre: Det er ikke tilfeldig at støtteerklæringene stømmer inn fra tyrkere på Youtube til AySel og Arash. Denne sangen er mistenkelig lik Tyrkias oddsfavoritt Hadise, men holder på ingen måte det samme nivået. Selv tre to meter høye metaldudes med rumpelangt hår klarer ikke å friske opp dette småpatetiske forsøket på landeplage. pølser? Tja, jeg lander på to.

Bjørnar: Nei, dette er då berre ufifft. Ein dårleg sang framført av folk som ikkje er noko flinke til å synge.

Thomas: Ja jøss, Azerbaijans svar på Dwayne Johnson/The Rock får her vrikke seg i 3 minutta med det som etter all sannsynlighet er det mest strøkne kvinnemennesket landet kan oppdrive. Colgatesmilet blenda oss kver gang dei får augekontakt mens han åpenbart sitra lett i spenning når hans perverse illusjona om nachspillelskov på bjørnepels slår inn. Aysel derimot prøva så godt ho kan å dra ei relativt bedriten låt litt lenger opp på pølsestigen, men blir merkbart forstyrra av vår blankpolerte kamerat i tidlaus skinnjakke på grunn av hans stusselige stemmeband såvel som hans miserable forsøk på a1 sine patenterte dansemoves. Vladimir Smirnov er dermed -fremdeles- det einaste nevneverdige mennesket som er født under Azerbaijans erotiske tinder. 2 kjipe pølser.

Hellas: Sakis Rouvas – This is our Night

Snorre: Til og med nederlenderne misliker denne (sitat “it’s a joke sorry greece 0 point from netherland”)! Nabolandet Tyskland er derimot mer positive (sitat “Perfect song!!!Good Luck From Germany!!!Very good dancer!!”). Reelt sett ligger nok likevel kvaliteten på denne låta i midtskiktet i årets Eurovision. Det betyr på ingen måte at denne ikke kan leve opp til forventningene om topp 3-plassering. Karen er solbrun og per definisjon fiff på tross av sine småekle moves. 3 pølser og et tips om at denne kan vinne hele driten.

Bjørnar: Hellas satsar på ein skikkelig storsjarmør i år. Kanskje er dette vegen å gå for å stemmer frå det kvinnlege publikumet, kva veit eg. Sangen han syng, denne greske strandløva, er derimot ikkje noko å skryte av. Den er rimelig kjedeleg. Hellas sitt bidrag i år er like spennande som ein rull toalettpapir, og hadde det vore opp til meg så går det same vegen med Sakis som med toalettpapiret: i dass.

Thomas: Som Ungarn stilla Hellas med en sang som hører heime på diverse samleplater man hadde i bobla på 90 tallet, og som man fremdeles finner i kasser på loftet under bamsa, legoklossa og analt bleikemiddel. Riktignok lena vår venn Sakis Rouvas seg litt meir mot Eurodance sjangeren enn technomølet fra Ungarn, og sjøl om den sjangeren klara seg relativt OK i Eurovision er det alikevel vanskelig å strø om seg med superlativ. Teksten er like sukkersøt som artisten, og det er vel relativt åpenbart at det blir spilt på sex i håp om å smelte dei mange peppermøene på kontinentet. Sangen er sånn ca. heilt grei den, men eg ser ikkje heilt kordan det kan være en favoritt. Sjeleglad skal vi dessuten være for at teamet bak Sakis Rouvas har tatt seg bryet med å barbere kroppen hans silkemjuk, for vi veit vel alle kordan en greker ser ut i barings. Pluss for det. 3 pølser.

Litauen: Sascha Son – Love

Snorre: Jeg kjenner likegyldheten strømme nedover ryggen. Sasha Son fra Litauen imponerer med et stort antall hatter til enhver anledning. Han imponerer ikke med stort annet. NEI DU E ISJE JØSTIN TIMBERLEIK!

Bjørnar: Sasha frå Litauen blir nokke berre ein parantes i årets Eurovison. Ein anonym pianosang som verken er god eller dårleg. Pluss for ein gitarsolo frå åttitalet, minus for at bekledninga hans bringer tankane til den musikalske unødvendigheten Justin Timberlake.

Thomas: Tja, heilt kurant bidrag fra Litauen og Sasha Son det her. Ikkje bare unngår han å kle seg som en transeksuell fjonball, han både spiller og synger bra. Sangen i seg sjøl er sikkert like vakker som dagen er lang, men då eg ikkje forstår bæret får akkurat det heller ligge. Melodi og tempo er derimot kanskje litt for labert for en sånn sprudlande konkurranse. Tvila på det blir nokken topp-plassering på Litauen, men det er i det minste ikkje beint fram jævlig å høre på. 3 pølser.

Moldova: Nelly Ciobanu – Hora din Moldova

Snorre: Fantastisk! Her er alt med! Fyrverkeri, etniske rytmer og herlig folkedans. Dette er en innertier, med den kvinnelige versjonen av Dracula som karismatisk frontfigur. Det skal mye til for å ikke la seg sjarmere av sangen om hora fra Moldova, da må du i hvert fall være en kald jævel! Karen som roper RRRHA i bakgrunnen gjør det hele bare enda mer sjarmerende! Pølsebonanza, Moldova skal få en stor og fin pølse å kose seg med.

Bjørnar: Hora din Moldova er jo eit tøft navn for ein sang, men det betyr berre noko så kjeldeleg som dans frå Moldova eller noko sant. Ein bør kanskje være forsiktig med slik ein utilsørt nasjonalisme når ein skal framføre verket sitt for heile Europa, spesielt når ein representerer eit land som består av ein mafiastyrt utbrytarrepublikk og resten av landet driv å krangler om kven som vann parlamentsvalet no nyleg. Denne sange er like forvirrande som det inntrykket ein sit med om Moldova, så det er nok ikkje rart den er populær der borte. For oss her i dei siviliserte delane av Europa så har dette ikkje noko  apell.

Thomas: Absurd folkelig bidrag fra våre venna i Moldova. Introen minna mest om musikken som dukka opp når vi får nærbilder av triste menn i episke actioneventyr som bekler seg med “Ka faen gjør eg no?” blikket før to massive hæra mosa inn i kverandre, mens vi videre får lystige trompet-tona som på mange måte kunne minne om nokke Zorro har på iPoden. Nelly Ciabanu og hennes medsammensvorne gjør virkelig det som skal til for å holde det så folkelig som mulig, både sang, stemme, dans og kostyme representera på alle måta Moldova. Det at vi ikkje forstår ka som blir sagt er bare en del av sjarmen, men sangtittelen er jo smått festlig sett med norske øyne. Friskaste bidraget til no i bunken. 4 pølser.

Albania: Kejsi Tola – Carry Me in Your Dreams

Snorre: Her passer jo strengt talt ikke musikken med vokalen! Et annet spørsmål som reiser seg er hvordan Kejsi skal klare seg uten det store filharmoniske orkesteret i bakgrunnen. Joda, helt fint, med tanke på at vi ikke hører noe til dem. Høydepunktet er den Muse-aktige gitarsoloen (som garantert er spilt på en synth) som kommer midtveis i låta. Ellers er dette litt middels, men samtidig får man en snikende følelse av at dette kan sanke en del stemmer i den internasjonale finalen. 3 tjukke pølser til Albania.

Bjørnar: Det første ein legg merke til her er jo at Kejsi Tola ser ut som ho er drita full. Men ho er forsåvidt flink til å synge. Problemet er at sangen er jævlig. Dette er ein nullpoengskandidat.

Thomas: Kraftbidrag fra Albania i år. Stemma til Kejsi Tola er der ingenting å trekke på, og sangen i seg sjøl har både folkelige såvel som moderne trekk. En god blanding av sure albanske fløyter og gitar som bakgrunn for en relativt fengande melodi skal ikkje dømmas nord og ned av meg i allefall. Et aldri så lite minus for det totale fraværet av sceneshow, men då ho har valgt å stå der mutters aleine så har ho gjerne valgt det sjøl. Og eg ser for all del kordan det er vanskelig å herje under dei instrumentale partiene når man går i stiletthæler og ultrakort minikjole. Det å vise seg fram på den måten ville stått stikk i strid med dei sunne religiøse verdiane Kejsi Tola og Albania generelt er tufta på, det forstår jo til og med eg. 4 pølser.

Ukraina: Svetlana Loboda – Be My Valentine! (Anti-Crisis Girl)

Snorre: Svetlana rir inn i våre hjerter fra første stund! Det er ingenting som chicks i horekostyme som gradvis kler av seg omringet av en gjeng fulle menn i hvite cowboyboots. Når Svetlana selv setter seg seg ned og hamrer løs på trommesettet på slutten er det ikke lenger noen tvil. Dette er en latterlig sang innpakket i mye moro. Dermed blir det også 3 pølser på Ukraina, selv om jeg angrer allerede

Bjørnar: Sangen, og heile framføringa frå Ukraina er ikkje anna enn ein serie av dårlege idear satt i samanheng. Her prøver ein å mikse austlig og vestlig populærmusikk og resultatet blir ein slags uhellig balkanboogie. Like sjarmerande som muggsopp og like fengande som flass.

Thomas: Hah. Ikkje bare har Svetlana og resten av hennes transeksuelle entourage knabba åpningslåten til Sirkus Agora, dei har og reist til Russland, gravd opp liket til Josef Stalin, klipt av han barten, og trykt den i trynet på en av hennes middelmådige dansera. Stønninga i begynnelsen får det ei heller til å buldre i trusene, men eg tror på ingen måte eg gjør skam på verken meg, min penis, eller mitt kjønn av den grunn då ukrainsk fisteporno desverre blei tabubelagt i 1987. Maken til crap. 1 pølse.

Få og med deg resten av vår Eurovision-gjennomgang:

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4

Tags: 2009, Albania, Azerbaijan, Eurovision, Hellas, Justin Timberlake, Litauen, Moldova, Pølse, Ukraina, Ungarn

This entry was posted on søndag, april 26th, 2009 at 23:58 and is filed under Anmeldelser, Film og musikk, Kultur. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.