Platedryss! Vi anmelder Empire of the Sun, Røyksopp og Yeah Yeah Yeahs
Årets festivalsommer er på vei og enkelte lesere har etterlyst at vi også retter fokus på nyere musikk som kan dukke opp på diverse festivaler og ikke utelukkende gamle slagere. Derfor tar vi for tre av de “hippeste” plateutgivelsene den siste tiden, den australske elektropop-sensasjonen Empire of the Sun, artrockerene i Yeah Yeah Yeahs og den norske elektronikakongen Røyksopp.
Walking on a Dream – Empire of the Sun
(EMI)
Sannsynligheten er rimelig stor for at du har hørt tittelsporet på radio allerede. Australske Empire of the Sun har med sin koselige “liksomlettvekterpop” for alvor gjort seg gjeldende verden over med den urimelig fengende Walking on a Dream. Låta er så catchy at selv Carl I. Hagen ville fått rykninger i dansefoten om denne skulle spasere inn øregangene hans (noe den sannsynligvis allerede har gjort med tanke på den enorme eksponeringen på samtlige radiokanaler i kongeriket).
Selve plata har mye fengende materiale også. Første halvdel er spesielt sterk, med Standing on the Shore, We are the People og nevnte Walking on a Dream som høydepunkter. Instrumentalsporet Country setter derimot tonen for en litt kjipere siste halvdel som sliter med å fenge på samme måte. Resultatet blir at de siste sporene opp til standardantallet ti føles som fyll og trekker ned helhetsinntrykket. Men på tross av dette er nok Empire of the Sun et av de bandene som vil bli hørt mest i sommeren som kommer – og det med rette.
We are the People
Walking on a Dream
Junior – Røyksopp
(Wall of Sound)
Røyksopp er tilbake! Som en av de eneste Norgeseksportene som faktisk har en viss suksess utenfor Tyskland er gutta igjen klare for å erobre kontinentet med sine finurlige elektronikalåter. Først må en ting bli klart: dette er ikke reindyrka elektronika vi snakker om. På første plate var popbidraget Poor Leno, på den andre var det stort sett hele plata (med höydaren What else is there) og på Junior er det egentlig alle sangene. Men det trenger ikke å være veldig negativt.
Det hele begynner mildt sagt knallsterkt. Førstesingelen Happy up there er en catchy låt, en slags modernisert Eple (fra Melody AM). Det er ikke bare videoen som er kul (se nedenfor) for låta etser seg kjapt inn i skallen etter et par gjennomlyttinger. Så følger The Girl and the Robot, en kompilasjon med den svenske elektropop-dronninga Robyn. Og dette er bra saker. Låta lukter formelig megahit og om denne finner veien igjennom de rette kanaler kan vi kanskje snakke om en av årets store hitter på tvers av landegrensene. Dessverre faller nivået litt etter den sterke åpninga og på samme måte som Empire of the Suns allerede omtalte plate daler helhetsinntrykket ned på 4 pølser.
Happy up there
The Girl and the Robot
It’s Blitz! – Yeah Yeah Yeahs
(Interscope)
“Verdens beste” New York-band er ute med sin tredje plate. Yeah Yeah Yeahs har alltid vært kritikerfavoritter og denne gangen er ikke noe annerledes. Plata har fått oppsiktsvekkende gode anmeldelser i de fleste store musikkmagasinene i verden og det er ingen grunn til å tro at vi kommer til å høre lite fra Yeah Yeah Yeahs gladrock nå som sommeren kommer.
Singelen Zero gir gode vibrasjoner fra start og vi er allerede sugd opp i atmosfæren bandet vil ha oss i. Heads Will Roll og Dull Life er også singelmateriale, fengende lett-og-like-poprock med kraftige 80tallsvibber. Høydepunktet er midlertidig den roligere Skeletons som bygger seg opp til klimaks nesten fri for den vante gitarfuzzen som har kjennetegnet bandet i lang tid. It’s Blitz har heller ingen svake punkt, men for få sterke til å få noe mer enn 4 pølser fra oss i Den Ukentlige.
Zero
