Den Ukentlige

Verdens beste serie i følge forståsegpåerene. Favorittserien til Jens Stoltenberg og Barack Obama. Vår tids Dickens i følge superpretensiøse Dagbladet. Overdådig skryt fra alle kanter. Men er egentlig The Wire så bra som alle skal ha det til?

Come at the king, you best not miss.
- Omar Little

Svaret er “dessverre” ja, selv om det alltid er herlig å være uenig med Dagbladet. For om du er som meg, fan av relativt tradisjonelle spenningsdrama som Sopranos og Dexter, så kommer du mest sannsynligvis til å like The Wire enda bedre. Om du syns Silvio Dante (i Steven van Zandt fra Brucerns band sin skikkelse) er verdens tøffeste er det nemlig bare fordi du aldri har sett Omar Little med hagla i, ja du gjetta riktig, The Wire.

Komplisert og tidkrevende
Du er ikke mange minuttene inn i første episode før du begynner å slite med å henge med. Først ser det ut til å være kun to sider som kjemper om makta over gata, politiet og de kriminelle, men det viser seg fort at det på ingen måte er så enkelt. Sidene er nemlig på ingen måte en indikator på hvem som er “good guys” og “bad guys”, og dette blir bare tydeligere desto lengre man kommer ut i serien.

Serien begynner med vår helt, Jimmy McNulty, en tilsynelatende klisjeaktig deprimert “purk” med store alkoholproblemer, som nesten har gitt opp kampen mot narkotika og kriminalitet på Baltimores gater. En pajsan som jobber under narkosjefen Avon Barksdale blir frikjent for et mord etter at hovedvitne skifter forklaring i retten. Begeret renner over for McNulty og han går bak ryggen på sine overordnete for å få til en etterforskning av Barksdale og kompani.

Fantastisk persongalleri
En umiddelbar styrke med serien er utvilsomt det fantastiske persongalleriet. Her har de ikke spart på casting-pengene og det er godt over 30 ulike karakterer å bli kjent med bare i den første sesongen. Noen av dem er også fantastiske, som McNultys hysteriske partner Bunk Moreland, supergangsteren Stringer Bell og ikke minst, Omar Little. Det er ikke uten grunn at selveste Barack Obama (hurra!) har uttrykt sin store fascinasjon for Omar, som på utsiden egentlig bare bedriver tiden med å true og stjele fra andre. Men han har også karisma, følelser og en overraskende dobbelthet i den kalde og kyniske gangsterverdenen. Omar er nemlig homofil i byen som gjør eierskap på uttrykket alpha-males.

Soleklar anbefaling
Det er ikke vrient å anbefale The Wire til alle og enhver som liker god TV. Til tider kan den kanskje være vrien å følge med på, med et vell av detaljer vi ikke har sett på TV siden… aldri. Ting går seint framover og krever seerens fulle oppmerksomhet. Men om du gir den det, om du setter deg ned og følger med, er det ingen vei tilbake. Det ser ut til at Obama og Dagbladet har rett igjen.

PS: Ekstramaterialet er ikke vurdert.

Om videoklippene:
Vi anbefaler SVÆRT sterkt at du om du ikke har sett serien før styrer unna
Youtube for å sjekke ut flere klipp. Et kjapt søk på “the wire” på videotjenesten
kan ødelegge hele serien for deg fordi det meste som skjer blir avslørt i søkeresultatene.
Derfor anbefaler vi at du kikker på følgende klipp, som er frie fra eventuelle spoilere.

Introsekvens.

Verdens tøffeste gangster tøffer seg.

Filosofisk prat rundt Chicken McNuggets.

Tags: Avon Barksdale, Baltimore, Bunk, Dickens, McNulty, Omar Little, Stringer Bell, The Wire

This entry was posted on onsdag, april 22nd, 2009 at 20:03 and is filed under Anmeldelser, Film og musikk, Kultur. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.