Den Ukentlige

Som en oppvarmingssak til en fremtidig vurdering av samtlige Star Trek serier, og til slutt den nyeste filmen, her på Den Ukentlige kjører vi i dag en sak om det fantastiske språket klingon. Det er blant annet sagt: “You have never experienced Shakespeare until you have read him in the original Klingon.” Noe du kan bedømme selv siden Hamlet alt finnes på klingon.
Ikke noe er mer forbundet med den originale tanken om nerden enn kanskje Star Trek. Den klassiske Star Trek fan er blitt et kulturelt ikon, akkurat som Star Trek i seg selv. Mens nerder i dag samles i cyberspace for å kaste vekk ungdomsårene med å plukke sopp og jakte på kaniner i World of Warcraft brukte tidligere generasjoner sine ressurser på å lære seg nye eksotiske språk som klingon.

Det er nettopp slike ting som at det finnes et eget språk som er konstruert for serien som gjør Star Trek til noe helt spesielt. Det er fult mulig å lære seg dette språket, og det skal være etterspørsel etter oversettere til enkelte institusjoner hvor det finnes pasienter som nekter å snakke noe annet enn klingon. Om du skulle være interessert i å kommunisere med disse pasientene kan du ta kontakt med Det Klingonske Språkinstitutt. Men noe kan du få lære med engang og det er et uttrykk som vi alle trenger når vi møter nye kulturer, nemlig: ”Hvor er toalettet?” nuqDaq ‘oH puchpa”e’ , trykk på uttrykket for å høre hvordan du uttaler det og sett i gang og tren.

I den orginale Star Trek serien (TOS) var det klingonene som tok på seg rollen som Sovjet, mens Den forente føderasjon av planeter som vår store helt Kaptein Kirk tok på seg rollen som vesten. Denne formen med kommentar av aktuelle politiske problemstillinger satt i fremtiden fortsatte i de andre seriene, og i dag hadde nok både narkotikabruk, røverstater og pirater blitt tatt opp. For øvrig var den siste av Star Trek seriene, Enterprise, forut for sin tid, siden de tok opp piratproblematikken lenge før Somalia ble kjent for sine piratangrep, og også problematikken med masseødeleggelsesvåpen i hendene på feil personer i tiden rundt Irak krigen. Også sosiale og etiske problemstillinger ble tatt opp og homofili, likestilling og maktforhold hadde stått høyt på dagsorden i en Star Trek serie i dag, akkurat som det  også gjorde tidligere.

Men til å begynne med var det altså klingonene som var hovedfienden, og siden de tok så stor plass i Star Trek seriene fikk de etter hvert også et eget språk. Det var lingvisten Marc Okrand som sto bak språket og siden han begynte med å lage språket har språket tatt på seg et eget liv blant fans av serien. Fortsatt er hans Klingon Dictionary et standardverk for de som ønsker å lære mer om språket og kanskje en dag håper å mestre det like godt som Worf. En god start kan være å lære seg de dagligdagse klingonske uttrykkene som du finner her og grunnleggende vokabular her.

Så mens nerder i dag samles på The Gathering og snakker over tastaturet med sitt eget språk som ”pwnd” og ”lolz” når de jakter på sin tusende blå blomst i WoW for å få råd til den siste magiske skolissen, så samlet de klassiske og ekte nerdene seg på Star Trek conventions og snakket blant annet klingon med hverandre, og om ingen har prøvd å stoppe dem så bor de i kjelleren til sine foreldre den dag i dag og kommer ut av og til for å samles på conventions. Desverre er intressen for Star Trek dalende, og etter kanselleringen av Enterpise har vi  som elsker Star Trek serien vært nødt å nøye oss med repriser av tidligere serier. Heldigvis kan alt dette endre seg med den nye filmen, og både språket klingon og Star Trek kommer forhåpentligvis til å reise seg igjen!

Vi får bare håpe at vi i fremtiden blir skånet for æreløse underskriftskampanjer av denne sorten:

Og at den nye Star Trek filmen får økt interessen rundt det klingonske språket slik at vi også i fremtiden kan fylle våre mentalsykehus med mennesker som nekter å snakke noe annet enn klingon!

Vi er klingon! (trykk for å lytte og øve)

Qapla’

Les også: Star Trek Bridge Commander – Lev drømmen.

Tags: Klingon, Språk, star trek

This entry was posted on tirsdag, april 14th, 2009 at 11:37 and is filed under Film og musikk, Kultur, Litteratur. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.