Den Ukentlige

På 14. og 13. plass på lista over tidenes beste adventure-spill finner vi to klassikere som ble utgitt med nesten ti års mellomrom. Bidraget fra 2006 er det nyeste spillet på lista og viser at det er mulig å fremdeles lage gode adventure-spill. Det andre spillet, fra 1997, viser også at det er mulig å lage gode spill av gode (eller dårlige) filmer. Bring it!

14. Runaway 2: The Dream of the Turtle (2006)
Pendulo Studios
Vanskelighetsgrad: Middels

Thomas: Jaja, enda et Brian Basco eventyr på topp 20. Som vi jo har presisert så mange ganga tidligere er det ikkje slagerspill det er snakk om når det kommer til Runaway serien. Til det er den rett og slett for ny, men det er og nettopp derfor vi velga å ta den med. I et landsskap som ikkje akkurat skriker single-player er det en fornøyelig overraskelse når et par brunstige spanjola setter seg ned og snekra sammen et godt gammalt 2d PnC. Men at serien bare er nevnt fordi den er ny er ikkje heilt sant, for som Runaway 1 står Runaway 2 relativt støtt på egne bein.

Brian Basco er tilbake, no som det faste følget til superbaben fra nummer 1, og allerede første piksel er et testament på kor godt grep veldreide damer har på en mann og hans testikla. Brian Basco har nemlig gjennomgått en extreme makeover. Den sjenerte uproposjonerte bokormen fra det første spillet er blitt en hunk av dimensjona: Muskuløs, brillelaus og “tøff” på håret (i følge enkelte), og han er på tur med sin bedre halvdel til tropeland. Etter at dei begge har vist litt hud bærer det av gårde på utflukt via fly. Og det skulle jo tilsi shitloads med trøbbel for vår eminente protagonist Brian Basco.

Runaway 2 er mjukt som en oter grafikkmessig, ikkje ulikt det første. Dialog og puzzles er ikkje half-assed dinna gangen, og storyen er fengande stort sett spillet igjennom. Karakterane man møta er ikkje kjedelige, og locations (temmelig viktig) er godt gjennomtenkt. Runaway 2 går kanskje ikkje inn i historiebøkene som verdens beste PnC, men vel verdt pengane, eller tida du bruka på å laste det ned gratis.

Enda en lekker trailer fra et Runaway-spill – men med forferdelig musikk.

13. Blade Runner (1997)
Westwood Studios
Vanskelighetsgrad: Middels

Snorre: Westwood var mest kjent for Command & Conquer serien da filmspillet Blade Runner kom ut i 1997. At Harrison Fords Deckard ikke en gang var med i historien bidro ikke til at spillet fikk mer oppmerksomhet heller. Men det skulle (for de som var heldige/smarte nok til å gå til anskaffelse av spillet) vise seg å bare være positivt. Spillet klarte i større grad å stå på egne bein enn de fleste andre “spilmatiseringer”. Detektiv Ray McCoy må finne replikanter, som hans motstykke i Fords skikkelse, men graden av frihet er stor for spilleren når det gjelder hvordan han/hun skal gjøre det. Hovedgeskjeften når man spiller blir dermed å samle bevis og intervjue mulige mistenkte og vitner som kan hjelpe deg å komme nærmere. Som i filmen er det mulig å ende det hele på en mer alternativ måte, men det skal vi ikke komme nærmere inn på (fordi vi verken vil røpe filmens eller spillets slutt).

Det første jeg gjorde når jeg rundet spillet var å ringe en kamerat for å skryte, men da jeg fikk vite at han hadde rundet det også ble jeg mildt sagt overrasket. Blade Runner gir spilleren mulighet til å fullføre på 13 ulike måter, noe som virket som en helt enorm valgfrihet den gang. Dette er selvsagt ikke så imponerende lenger, særlig med tanke på et spill som Oblivion, men det som skiller seg ut ved Blade Runner er at alle valgene føles mer velkonstruerte. Spilleren er med i en film, som føles dynamisk og interessant. Dessverre er spillet altfor kort og grafikken har merkelig nok ikke overlevd like bra som i adventure-spillene fra noen år tidligere. Den tredimensjonale 2d-grafikken blir på dagens 20/24-tommere ekstremt kornete og ser på ingen måte like digg ut som den gjorde på den gamle 14-tommeren.

Likevel anbefaler vi i DU sterkt at du tar en titt på Westwoods mest interessante tittel. Blade Runner er et annerledes adventure-spill, med gode muligheter for flere gjennomspillinger uansett om du dreper kokken med kjøttøksa eller ikke.

Filmatisk trailer fra Blade Runner.

… Kun to spill gjenstår før vi begynner på de ti aller beste spillene på lista. Nøkkelord er klassiker og ein badass-aztecergud når vi neste gang ser nærmere på plass nummer 12 og 11!

‹‹ Nummer 16/15 – Nummer 12/11 ››

Tags: Adventure, Alternative endinger, Blade Runner, Brian Basco, dataspill, dystopi, Kjøttøks, Point&Click, Ray McCoy, Replikant, Runaway, spillmatisering, The Dream of The Turtle

This entry was posted on tirsdag, april 7th, 2009 at 01:29 and is filed under Internasjonal politikk, Kultur, Teknologi. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.