Den Ukentlige

Enkelte personer er i harnisk over at kirken tar et standpunkt i forhold til oljeboring i Nord-Norge. Tenke seg til at kirken skulle finne på å mene noe om Guds skaperverk og hvordan vi behandler det. Fysj å fy. Kirken skal bare sitte pent og gjøre som staten og politikere forteller den.

Religion handler mye om verdier og verdispørsmål. Oljeboring er et verdispørsmål. Trenger vi egentlig å pumpe opp enda mer olje? Trenger vi egentlig enda mer penger i et samfunn som allerede er i en krise på grunn av pengejaget og finansnæringens spekulasjon i fremtidige mulige inntekter? Kirken har den samme rett som alle andre organisasjoner til å mene noe om alt den måtte finne på å mene noe om. For en del så ser dette ut til å være fy og skam, kirken skal ikke mene noe om politikk og statlige anliggende, det er jo staten og politikerne som skal mene noe om kirkens livssyn og verdier.

Kirken må jo på død og liv bare finne seg i å sitte pent på plass og gjøre som staten og politikerne forteller den, for den er jo statens kirke må en jo forstå. Samfunnet går jo i retning av ”yes, we can”, og da ikke nødvendigvis i positiv forstand. Det at to av samme kjønn nå kan være foreldre og gifte seg betyr ikke at det er slik det skal være. Det at vi kan utrydde alt liv på planeten et par ganger er ikke nødvendigvis grunn til å gjøre det. At vi kan gjøre ting er ikke grunn til å alltid gjøre det. At vi kan tjene noen kroner enkelt og greit ved å pumpe opp olje og ødelegge naturen i Nord-Norge er ikke nødvendigvis grunn nok til å gjøre det.

Verdier er ikke lenger så hipt og kult. Det er ikke så moro lenger å måtte tenke seg om. Kirken og andre religiøse organisasjoner er ofte litt mer opptatt av å tenke seg om. De tenker litt mer over verdivalg og filosofiske problemstillinger i forhold til dette. Staten har derimot blitt frelst av nyliberalisme og er mer opptatt av inntjening og avkastning enn verdier og filosofiske spørsmål. En må jo ikke glemme at vi nå har kommet til historiens ende, og kirken er jo bare en levning fra historien som er til et hinder for fremtidig fremgang, inntjening og avkastning.

Staten og politikerne hadde den jo også så pent i bånd. De hadde jo gjort den til statskirke og det var de som eide den og mente ting om den. Det kommer jo da selvfølgelig som et sjokk når det viser seg at kirken var ikke sto lydig ute i historiens bakgård i bånd og ikke gjorde noe annet enn å bjeffe litt i ny og ne, men ikke noe mer enn at det holdt å be den om å tie så var det over.

Når kirken viste seg å ha rømt fra bakgården og går rundt og har sine egne meninger og mener noe om annet enn det den har lov til å bjeffe litt om, da har den gått for langt. Politikere og andre er ute og leter etter den nå som den har rømt fra bakgården. Alt gikk jo så flott, en fikk tvunget på den homoekteskap, og ikke nok med det, men selve storsjefen i kirken, vår herre, fikk vite at også den norske regjering kan utrette mirakler når den gjorde personer av samme kjønn fruktbare og til fremtidige foreldre med et pennestrøk og et vedtak.

Nei, hvordan kan kirken gå rundt å mene noe om når regjeringer som utøver mirakler og bestemmer over hvem som skal leve eller død har lyst å gjøre som den vil? Kanskje er det nettopp fordi at vi mennesker, og våre regjeringer plutselig kan utrette mirakler at kirken bør mene noe om det meste fremover.

Tags: kirken, kristne, olje, verdispørsmål

This entry was posted on fredag, februar 20th, 2009 at 21:54 and is filed under Norsk politikk. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.