Antony og kompani gjør det igjen!
Da Antony Hegarty og resten av hans småobskure band i 2005 kom ut med I Am a Bird Now var det få som trodde de skulle følge opp potensialet til debutplata. Men det gjorde de til det fulle. Plata var blant kritikerne å regne som en av de beste platene det året (som var et av de sterkeste på lenge) og jeg var en av dem som absolutt syns den innfridde. De har derfor sørget for å skape store forventninger foran utgivelsen av The Crying Light.
Innfrir de? Ja. The Crying Light er stappet full av flotte sanger med helsprøe tekster med merkelig symbolikk. Antony synger like fantastisk som han alltid har gjort, men har med hell tonet ned litt av de alt for ekstreme fraseringene.
Men det er viktig å forstå at dette mest av alt er god gammeldags Antony. Det hele settes i gang med vakre Her eyes are underneath the ground og når det hele er ferdig føler man seg bare forpliktet til å høre igjen. Og igjen. Og igjen!
Det er likevel noen låter som ikke sitter like godt som de beste, men ikke nok til å gjøre at denne platen skal få noe annet enn varme anbefalinger fra oss her i DU (les meg). De store “kulturavisene” er enige, enige og til dels enige. Årets beste plate hittill? Godt mulig!
Antony and the Johnsons
The Crying Light
Heilt einig, finfin plate, og femmer er ei god vurdering. Antony synger vakkert, og “the crying light” er en plate som vokser med flere gjennomlyttinger. Umiddelbart er eg svak for låter som “kiss my name” og “aeon”. Er så heldig at eg skal på konsert med antony and the johnsons her i bergen 15.mars, kjem til å bli gåsehud:) ps. syns forresten at debutplata er aller best fortsatt. må dessuten få skryte av god blogging, likte mgp-anmeldelsene også:)
Kommer Antony og co til bergen 15?! Takk for god tilbakemelding. Nå er det vel for sent å skaffe billett…