Kva ønsker egentlig demonstrantane å oppnå?
I dag skal det visstnok trommast saman til endå ein anti-Israeldemonstrasjon i Oslo. Sist det vart arrangert ein slik demonstrasjon utarta det heile til reine gateslag. Det varslast om at det kan komme til liknande scener i kveld. Ein skal være rimelig kald for ikkje å ha stor sympati med sivilbefolkninga i Gaza i den situasjonen dei befinn seg i no, men er det virkelig ein god måte å markere denne sympatien med demonstrasjonar som ikkje bidrar til noko serlig anna enn å flytte media sin oppmerksomhet frå Gaza til Oslo?
Det har jo komme fram at ein god del av demonstarantane som deltok i opptøyene ikkje hadde anna mål for auge enn å lage bråk. Saka det blei demonstrert for, altså støtte til Palestina og motstand mot Israel si krigføring, var ikkje anna enn eit påskudd for å komme seg ut i gatene og lage bråk. Og bråk blei det. Ein kan ikkje hevde at dette bråke akkurat birdro til å auke støtta til den palestinske sivilbefolkninga eller å auke presset mot Israel. Frå ein utanforståandes synspunkt var det i heile tatt vanskeleg å sjå nokon slags samanheng mellom situasjonen i Gaza og pøbelens herjingar i Oslo, anna enn at det ein blei brukt som eit påskudd for det andre.
Om en ser på kva nettavisene køyrer som hovedsaker i skrivande stund så er det tydleg at redaksjonane rundt om kring vurderer dagens mulige demonstrasjonar i Oslo som ei vel så stor nyhetssak som Israels si bombing av ein FN-skule. Grunnen er sjølvsagt dei voldsomme opptøyane vi såg ved tidlegare demonstrasjonar. Det er altså heva over ein kvar tvil om at dersom målet med desse demonstrasjonane og opptøyane er å sette fokus på situasjonen i Gaza og sivilbefolkninga der så virkar dei totalt mot si hensikt.
Folket si sympati med ei sak som dette er jo avhengig av graden av mediedekning. Då krigen i Gaza starta blei dette ei større nyhetssak enn konflikten i Kongo. Etterkvart som krigen i Gaza har trukke ut i tid har sjølvsagt nyhetsverdien den har gradvis kjølna, i nyhetsredaktørane si oppfatning. Derfor var prioriteringane som media fortok seg under og etter opptøyane i Oslo like kyniske som dei var logiske: Uroligheter i Midtøsten er noko som skjer heile tida, opptøyer i Oslo er ikkje noko ein ser kvar dag. Det er klart at det siste har størst nyhetsverdi.
Om vi får endå ein demonstrasjon som utartar til opptøyer og gateslag vil det ikkje føre til anna enn å ytterligare svekke oppmerksomheten rundt situasjonen i Gaza i media og blandt folk flest, i staden kjem samtaleemne til å drei seg om pøbelstrekane utført av personar som påberopar seg å kjempe for palestinarane si sak. På den måten blir også sympatien til pro-palestinske grupper svekka, og vi kjem berre til å oppleve ei ytterligare ploarisering mellom heigjengane til dei ulike partane i konflikta.
Om ein virkelig ønsker å sette fokus på dei lidelsane den palestinske sivilbefolkninga opplever som følge av Israel si krigføring så held ein seg langt vekke frå desse utagerande demonstrasjonane. Dei virkar berre mot si hensikt.
Blitz! Denne rampen har mistet all sympati. Fei dem vekk fra gata! Hele Norge fikk beviset på disse retardenes lavmoral. Pakk dere vekk!
Palestina komiteen tok jo ikk avstand fra volden i demonstrasjonene. Vi som er utenforstående sliter jo litt med å forstå både gruppen (Palestina komiteen) sine verdier. Samtidig blir det vanskeligere å sympatisere med Palestinera saken når man vet hvilke type grupper som fronter den.
Ja man skal holde seg vekk.
For det at mennesker kommer sammen og utrykker sin avsky mot grove og gjentatte brudd på menneskerettighetene, blir for sterkt.
Dagens lysmarkering viser at folk bryr seg!
På tross av demonisering av det Palestinske folk, så nordmenn seg og viser det!
Israels regjering vil at dette skal forgå i det stille - Ingen journalister, som kan gjengi det som skjer. Ingen som forteller hvordan Israelsk våpenindustri, prøver ut og perfeksjonerer sine våpen. Små barn og kvinner blir prøvekaniner for å teste ut effektivietet til til våpnene. Nyttig når våpenindustriens drapsmenn, skal markedsføre og selge sine produkter.
Det er klart det, Tage, at når en går inn for å missforstå, så missforstår en. Tenk om du kunne holde deg til saken, som faktisk deier seg om VOLDELIGE OPPTØYER, og slett ikke noe lysmarkering eller andre fredlige demonstrasjonsformer!
For når du tydligvis kan skrive, så burde en jo nesten kunne tro at du kunne lese også?
Kan det gjøres annerledes?
Media har sin sentrale rolle i Israel/Gaza konflikten men de andre krigene som pågår blir ikke akkurat omtalt – bortsett fra noen enkelte gjengangere. Det gjelder LRA (Herrens frigjørings hær) som har gjort alt for å plage innbyggere på grensen mellom Uganda, Sudan og Kongo i nærmere 30 år. LRA kalles for den glemte ”krigen” først og fremst fordi verden aldri har oppfattet dette som en krig men en lokal konflikt. Den manipulative leder for LRA, Joseph Kony, har blitt utstyrt med rasjoner fra blant annet Caritas. I det hele tatt en blanding av blodige historier, forsøk på forsoning, hjelpeorganisasjoner som dras inn i det som i utgangs punktet var en regional konflikt til det som nå Sudan, Kongo og Uganda forsøker å knekke LRA på – utmattelse og forfølgelse – OLT (Operation Lighting Thunder) ledes av Patrick Kankiriho fra UPDF ( Uganda People’s Defence Forces). Området som OLT skal forfølge LRA på er enormt slik at når de kommer til stedet LRA hadde siste base har LRA likevel et forsprang.
LRA har fått global status som terroristgruppe og det ville vært svært enkelt å utradere LRA inkludert Kony dersom verden i større grad hadde brydd seg om hva som skjer enkeltskjebner i Afrikas bush. Det er snakk om økonomiske midler fra verdenssamfunnet, det er snakk om politisk vilje til å gjøre noe annerledes. Det er gjort uttallige forsøk på dialog med LRA og Kony – det er kirkeledere som har forsøkt dialog men Kony sier selv at han kun tar ordre direkte fra Gud. Situasjonen har vært såpass ille at kirkeledere har havnet i kryssild mellom UPDF og LRA.
”Operation Lighting Thunder” går sin gang i bushen – Gud må vite om det kommer noe ut av det – mens landsby beboere lever i frykt for LRA for de siste handlingene tyder ikke på at noen blir spart. UPDF elitesoldater skyter med skarp – i mindre grad pil og bue – med støtte fra CPLF og SPLF.