Den Ukentlige

Er heiagjengene i Norge sitt engasjement egentlig knyttet noe særlig til situasjonen i Midtøsten eller handler dette om å flagge farger og score poeng innenrikspolitisk?

Hvorfor tar de politiske partiene de standpunktene de tar her til lands? Er det fordi de virkelig støtter den ene eller den andre parten og mener de bør stille seg i heiagjengen eller er det fordi de tror de kan tjene på eller er nødt til å være med i heiagjengene på hver side for å ikke tape politisk på et nøytralt standpunkt?

Selv KRF, Israel sin vanligvis beste heiagjeng her til lands har denne gang valgt å ta et mindre fast standpunkt. Noe som kanskje ikke er rart når en ser de enorme lidelsene på Gaza som blir dekket i media. Kanskje blir det for mye selv for dem å unnskylde? Eller kanskje er mediene sin dekning slik at for KRF ville det være for vanskelig politisk å stå som supporter for Israel. FRP som er et mye større parti kan selvfølgelig plukke opp fakkelen som KRF legger fra seg. FRP lever og ånder av konflikt og uenighet med venstresiden, i tillegg har de en mye større velgergruppe enn KRF som de kan lene seg på. Det er forventet at de skal ta den motsatte siden av venstresiden og dermed gjør de bare det som er forventet av dem og kan kanskje til og med tjene litt på det ved å ta velgere fra KRF som mener de ikke tar et sterkt nok pro-Israel standpunkt.

KRF derimot har etter hvert blitt nevnt av flere som en mulig partner for AP. Om KRF hadde forfulgt sin pro-Israel linje sterkt nå så nært valget ville et eventuelt samarbeidet være veldig vanskelig å få til. Velgerne deres ville tatt helt motsatte verdivalg og ville ikke kunne akseptere et samarbeid.

AP kan også miste mye i sin støtte til Palestina. Venstresiden i AP, ungdomspartiet og SV og deres ungdomsparti har dratt AP i en retning som snart kan plasserer dem i heiagjengen til Palestina. AP som det ansvarlige partiet det også er prøver også å være bærer av den norske tradisjonen som fredsmegler i Midtøsten, selv om alle de avtalene vårt land har vært med på ikke lenger er verdt papiret de er skrevet på. Utenriksforsker Asle Toje fra BIviser også at statistisk er denne hjelpen vi har gitt med å danne disse avtalene kanskje ikke noe positiv i det lange løp uansett, og en bør heller la partene kjempe seg ferdig.

En annen mindre positiv sak som partiene på venstresiden er nødt å bortforklare er hvordan demonstrasjoner i det siste har utviklet seg til gatekamper som er rene gavepakker for FRP. En kan selvfølgelig bortforklare dette, som mange prøver, med at dette er minoritetsungdom som bruker denne muligheten til å vise sin misnøye. Det er sikkert noe av dette også, men en kommer da ikke unna det at venstresiden har vært med på å skape denne heiagjeng mentaliteten som har gitt disse en unnskylding og anledning til å gå amok i hovedstaden. Ikke minst om en bortforklarer dette med minoritetsungdoms problem er gavepakken til FRP der fortsatt. Opptøyene lar seg ikke hviske vekk og det er venstresiden sin Palestina-heiagjeng som må bære ansvaret.

Så hett som Midtøsten er så har vi nå fått en situasjon hvor Midtøsten-konflikten har blitt en innenrikspolitisk sak. Det er ikke sannsynlig at en utenrikspolitisk sak har stor påvirkning på det kommende valget, men partiene posisjonerer seg med denne konflikten. De velger å flagge sine farger, plassere seg godt på venstre og høyre siden. Valget kommer til å stå i mellom FRP eller venstresiden som nå sitter med makten. Om AP taper det de vinner på finanskrisen på grunn av deres standpunkt i konflikten i Midtøsten får vi ikke se før det kommer nye meningsmålinger. Problemet AP og de andre regjeringspartiene nå har fått er at de har vært med på å gi unnskyldning og anledning til opptøyene i Oslo. Innvandringspolitikken kommer på grunn av dette til å bli veldig viktig i det kommende valget og da spørs det om AP og venstresiden kan møte FRP som dessverre har satt premissene for innvandringsdebatten på deres hjemmebane og vinne.

Tags: AP, FRP, Gaza, KRF, Midtøsten

This entry was posted on søndag, januar 11th, 2009 at 22:24 and is filed under Norsk politikk. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.