Den Ukentlige

På Kings of Leons fjerde plate er det særegne soundet med sørstatsvibbene enda mer fremtredende enn før. Det amerikanske bandet som, ironisk nok, er overlegent mest populære i Europa, har utviklet soundet fra det som kjennetegnet debutplata fra 2003. Men har utviklinga gått i riktig retning?

Det hele starter fantastisk, med den hypnotiske og avhengighetsdannende Closer, hvor vokalist Caleb Followill høres mer desperat ut enn på lenge. Frykten i stemmen hans er påfallende når han nærmest skriker at “it’s coming closer” helt til klimaks, til delaygitarene ebber sakte ut.

Fortsettelsen er ikke dårlig heller. Den først gratisutgitte “internettlåta” Crawl er absolutt godkjent og singelen Sex on Fire føyer seg inn på listen av gode singler fra gutta fra Tennessee. Use Somebody er singel nummer to (og nachspielbidrag nummer en) og er fengende selv om den etter ett par gjennomhøringer fort kan bli kjedelig og intetsigende.

Men så, etter en forrykende innledning på plata, sier det plutselig stopp. De siste sju sporene fortoner seg som en konkurranse i å overgå hverandre i kjedsomhet. Untaket er kanskje Notion, som innehar noen av de kvalitetene man pleier å finne i de virkelig gode Kings of Leon-låtene. Det blir i det hele tatt til tider for kjedelig og dette kan kanskje sies å være noe som gjentar seg i Kings of Leons katalog. På sitt beste er de fantastiske, men på sitt verste helt middelmådige.

Bandet har i et intervju med Rolling Stone Magazine i september uttalt at de på den nye plata har hentet inspirasjon fra blant annet My Morning Jacket. Jeg vil hevde at de fortsatt har en del mer å lære fra sine inspirasjonskilder fra Kentucky.

Kings of Leon
Only By The Night

En smakebit fra plata finner du her:

Tags: Kings of Leon, Only By The Night, Rock

This entry was posted on mandag, november 17th, 2008 at 15:13 and is filed under Anmeldelser, Film og musikk, Kultur. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.