Skal vesten virkelig blande seg militært i Kongo?
Kongo. Det er der barn, kvinner og menn sulter er drevet på flukt og hvor FN lenge har hatt styrker stående. Nå har igjen Kongo brutt sammen. Indre konflikt har drevet store deler av landets innbyggere på flukt og disse stakkars menneskene fyller våre aviser og tv-skjermer nå som valget i USA er over.
Nok en ukeaktuell sak full av tragiske menneskeskjebner og med ansikt. Barneansikt som sulter, som har mistet foreldrene sine, som blir tvunget til å være soldater og som opplever de mest grusomme handlinger. Handlinger vi her i Norge ikke en gang kan prøve å forstå.
FN har hatt styrker der. Dessverre er det slik med FN styrker at disse ofte ender opp med å være tilstede for å observere. På Søndagsrevyen kunne vi se at FN styrken var helt ute av stand til å forsvare noen fra overgrep, den kunne ikke engang gå ut på patrulje fordi partene sloss seg i mellom der FN-styrken skulle patruljere.
Nå skriker verden på militær intervensjon. Norge må sende styrker. EU har sin battlegroup, skal den ikke brukes i Kongo for å redde menneskeliv? USA verden største militærmakt med et militærbudsjett like stort som resten av verden til sammen, skal ikke de gjøre noe? Skal de alle bare stå og se på samtidig som menneskeliv går tapt?
Nå er det plutselig greit å be om bruk av militærmakt. I andre land så skal en helst bare trekke seg ut når en har brukt militærmakt og la de menneskene som bor der bare klare seg selv med de problemene som måtte dukke opp. Ingen ville vel be noen vestlig makt om å gå inn med militære styrker for å ordne opp i Midtøsten, og mange ville være skeptiske til å gjøre noe militært i Asia. Afrika derimot, der skal vi altså bruke militære styrker for å hjelpe folk.
Vanligvis når jeg sier at jeg mener at militær inngripen i folkemord og humanitære katastrofer så blir det ikke godt mottatt. USA var sist jeg sjekket det eneste landet i verden som hadde definert det som foregår i Sudan som et folkemord og som ønsker å bruke militærmakt. Militærmakt kan brukes aktivt mange steder hvor folk lider. Folk lider ikke bare på grunn av krig og konflikter og trenger beskyttelse for å kunne leve under elendige forhold i en flyktningleir. Å leve i elendighet, med usikkerhet og i sult og fattigdom, men med beskyttelse er ikke det samme som å leve et verdig liv.
Militærmakt kan brukes til å gi ikke bare menneskene i Kongo stabilitet og sikkerhet, men også mange mennesker som lever i land hvor diktatorer, krigsherrer eller en kriminell organisasjon er det eneste som lever godt kan få god hjelp av oss som har militærmakt som kan brukes. Disse skal vi derimot heller snakke med, ha dialog med. Det er sjeldent snakk om å bruke militærmakt for å gjøre noe med disse menneskenes situasjon, og når det blir brukt blir det fordømt fordi resultatet ikke viser seg fra dag en.
Vi kan bruke militærmakt, men det kreves en annen tankegang om vi skal bruke militærmakt. Vil vi virkelig slippe løs den type mennesker og tankegang som kreves for å bruke militærmakt for å ordne opp i katastrofer? Vil vi virkelig ha norske soldater som trenes opp til kamp mot barnesoldater fordi de ønsker å hjelpe menneskene i Kongo?
Skal vi virkelig blande oss nå, når vi alltid prøver å holde på et prinsipp om at vi ikke skal blande oss? Jeg tror ikke vi kommer til å gjøre det. Vi ønsker ikke å slippe løs de tankene og prinsippene bruken av militærmakt faktisk krever av oss. For ikke å nevne det grusomme spørsmålet vi blir nødt å stille oss selv om vi gjør det; om vi kan bruke militærmakt i Kongo, hvorfor kan vi ikke hjelpe andre med å bruke militærmakt?
Hvordan skal vi egentlig svare på dette spørsmålet? Hvordan skal vi forklare en verden som kanskje venter på vår militære hjelp for å få dem ut av uføret de er i at akkurat deres problem er ikke verdt våre soldaters liv og våre skattepenger når vi har soldater i Kongo. Nei, det er nok best å sette seg ned og heller være prinsippfast og i mot bruken av militærmakt til noe annet enn forsvar av vårt eget land slik at verden ikke blir for komplisert for oss.
Så får heller verden klare seg selv, uansett hvor forferdlig de måtte ha det.
